2023 blir et historisk år for havvind i Norge. I slutten av første kvartal skal regjeringen lyse ut konkurranse om de første områdene for storskala havvind – Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det er avgjørende å komme riktig ut fra hoppkanten for å sikre at dette blir solide og bærekraftige prosjekter som legger grunnstenene for en verdensledende havvindindustri. Men Norge må unngå å bli for nærsynte i havvindutviklingen.
Skal industriaktørene virkelig tørre å satse på havvind, må myndighetene og industrien også løfte blikket fra konkurransene i 2023 og fokusere minst like mye på det som skal skje i årene fremover.
Regjeringen har et langsiktig mål om tildeling av arealer tilsvarende 30 gigawatt havvind innen 2040, og en ambisjon om at norsk leverandørindustri skal kapre 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. Klare ambisjoner er en god start. Det som trengs nå er konkrete planer for hvordan Norge skal komme dit. Bare da vil utbyggere og leverandørkjeder ha forutsigbarhet nok for å investere i den skalaen som ambisjonene krever.
En ny analyse av over 600 norske selskaper, gjennomført av Renewable Consulting Group Nordic for Vårgrønn, Å Energi og Corio Generation, viser at norske leverandører lider under mangelen på et hjemmemarked. Selv om enkeltselskaper har vunnet havvindkontrakter internasjonalt, og Norge har et godt utgangspunkt i en sterk leverandørindustri til olje og gass, er ikke det nok i seg selv til å utløse en ny havvindindustri.
For at Norge skal være et attraktivt sted å satse, er det avgjørende å skape maksimal forutsigbarhet for leverandørindustrien
Norge trenger er en sektorplan for havvind, med delmål frem mot 2040 og en tidsplan for tildeling av arealer og nettilknytning. Videre bør den inkludere en arena for tett og forpliktende samarbeid mellom myndigheter og industrien, som kan identifisere tiltak for å holde riktig kurs. Olje- og energiministerens samarbeidsforum for havvind er en god start, men bør ha hyppigere møter og jobbe tettere med industrien. Flere departementer bør også involveres mer i havvindarbeidet.
Forslaget om en sektorplan bygger på erfaringer fra land som har bygget havvind i årtier. Storbritannia har eksempelvis etablert jevnlige auksjonsrunder og en «Offshore Wind Sector Deal» som inkluderer målsettinger for nasjonalt innhold (60 prosent innen 2030) og en rekke samarbeidsarenaer for myndighetene og industrien. Tyskland har detaljerte planer for hvilke arealer og tilknytningspunkter for nett som skal benyttes, og når de ulike prosjektene skal tildeles og kobles på.
For at Norge skal være et attraktivt sted å satse, er det avgjørende å skape maksimal forutsigbarhet for leverandørindustrien. Situasjonen i Europa generelt og den politiske usikkerheten som er skapt i Norge spesielt, gjennom de foreslåtte endringene i skatteregimet for vannkraft og vind på land, understreker behovet for å skape forutsigbarhet der man kan. En sektorplan for havvind kan bidra til nettopp det.
Olav Hetland
Konsernsjef i Vårgrønn
Steffen Syversen
Konsernsjef i Å Energi
Ole Bigum Nielsen
Leder for Engineering & Construction i Corio Generation
(Vårgrønn, Å Energi og Corio Generation har inngått partnerskap om havvind på Sørlige Nordsjø II. Red.)
