Den ene etter den andre prøver å forklare folk hvorfor kjernekraft er dyrt. Dessverre underkommuniseres at 1) vestlige land ikke har noen vesentlig byggeerfaring med kjernekraft på over 20 år samtidig som 2) prosjektene er blitt påført store reguleringsendringer underveis. På toppen har man 3) prototypeprosjekter (EPR 1600 i Storbritannia, Frankrike og Finland og AP-1000 i USA). Disse faktorene har selvsagt påført disse prosjektene store forsinkelser med ditto kostnader. På toppen legges til grunn 20–30 års analysehorisont ved beregning av den gjennomsnittlige levetidskostnaden (LCOE), til tross for at disse anleggene har levetid på 60–80 år.
Når man skal bedømme en teknologi, må det gjøres ut fra normale forhold. Gjør man det, vil man få helt andre svar
Et slikt tendensiøst utvalg villeder, det opplyser ikke. Man kan jo spørre seg selv hva vindkraftindustrien hadde fått til om man skulle legge til grunn det første vindkraftanlegget som ble bygget, eller om vi la det dårligste olje- og gassprosjektet til grunn for bedømmelsen av olje- og gassindustrien? Faktum er at dette er kjente problemstillinger i all industri.
Når man skal bedømme en teknologi, må det gjøres ut fra normale forhold. Gjør man det, vil man få helt andre svar. For det første, medianbyggetiden globalt er 88 måneder siden 1981. Det gir mye lavere finanskostnader for prosjektet totalt.
For det andre, man må legge til grunn at designet er bygget nok ganger til at man kan bedømme dets reelle kostnader og ikke bli belastet med endrings- og prototypekostnader. Dessverre har USA og Storbritannia knapt klart å bygge to like anlegg, mens Frankrike ofte har bygget to og to like. Sør-Korea viser beste praksis: de bygger kjernekraftverk som de bygger skip – utvikle, standardisere og deretter bygge det om og om igjen. På denne måten klarer de å bygge jevnt til mellom 30 og 40 øre/kWh avhengig av diskonteringsfaktoren og finanskostnadene. Kostnadsutviklingen til kjernekraft er derfor en konsekvens av valg og ikke teknologi.
For det tredje, beregning av gjennomsnittlig levetidskostnad er ofte feil da man enten ignorerer pålitelighet, tilgjengelighet eller vedlikehold, ignorerer systemtekniske forhold og kutter levetiden ved 25 år. Hvis kjernekraft er så dyrt, hvordan klarer da amerikansk kjernekraftindustri å levere til rundt 30 øre/kWh ? Kostnadene er høyere selvsagt de første 25 årene på grunn av avskrivninger, men kostnadene blir omtrent halvert i de resterende 40–55 årene av levetiden slik at totalen blir lav. IEAs LCOE-kalkulator viser det godt: Kjernekraft er konkurransedyktig med 7 prosent diskontering – foran dansk vindkraft eksklusiv balanserings- og backup-kostnader.
Jan Emblemsvåg
