<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konstruktivt fra MDG

MDGs forslag til nærenergireform kan gi betydelig økt energiproduksjon, mener Øystein Nore Nyhus og Anne Sofie Bjørkholt i Advokatfirmaet BAHR.

Publisert 22. mai 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 499 ord
Article lead
lead
STOR INTERESSE: En stadig mer miljøbevisst eiendomsbransje har betydelig investeringsvilje i ny, lokal energiproduksjon, hevder BAHR-advokatene. Illustrasjonsfoto: Dreamstime
STOR INTERESSE: En stadig mer miljøbevisst eiendomsbransje har betydelig investeringsvilje i ny, lokal energiproduksjon, hevder BAHR-advokatene. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

MDG foreslår en nærenergireform for å fremme fornybar energiproduksjon på allerede bebygde arealer. Bare potensialet for solenergiproduksjon på næringsbygg er beregnet til 23 TWh. Det tilsvarer mellom 15 og 20 prosent av Norges totale strømforbruk i løpet av ett år.

Til nå har det typisk vært de store logistikkbyggene som er bygget ut med solceller. For å komme videre med kontorbyggene, trengs det endrede regulatoriske rammer
Øystein Nore Nyhus. Foto: BAHR
Anne Sofie Bjørkholt. Foto: BAHR

MDGs forslag vil trolig kunne gi en betydelig økning av lokal energiproduksjon. Men en vesentlig hindring er ikke omtalt.

Ny energiproduksjon innebærer normalt naturinngrep. Ved å benytte arealer som allerede er bebygd, vil ny energiproduksjon kunne bygges ut med helt begrensede arealkonflikter. En stadig mer miljøbevisst eiendomsbransje har betydelig investeringsvilje i ny, lokal energiproduksjon.

Store eiendomsaktører er i besittelse av tusenvis av kvadratmeter vegg- og takflater med potensial for utbygging av solkraft. Dette er aktører som i utgangspunktet ikke ser på seg selv som kraftprodusenter.

Til nå har det typisk vært de store logistikkbyggene som er bygget ut med solceller. For å komme videre med kontorbyggene, trengs det endrede regulatoriske rammer. Regjeringens nylig vedtatte ordning for deling av egenprodusert strøm er et skritt i riktig retning. Denne vil et stykke på vei fremme økt utbygging av lokal energiproduksjon. Den store endringen vil det imidlertid neppe føre til.

MDGs mål er minst 5 TWh ny årlig produksjon innen 2030. For å nå dette foreslår partiet tre konkrete regulatoriske endringer:

  • Å heve konsesjonsgrensen for vindkraftproduksjon på næringsbygg til 5 MW. I dag er grensen 1 MW.
  • Å fjerne antallsbegrensningen for konsesjonspliktige vindmøller ved næringsbygg. I dag er anlegg med over fem vindturbiner konsesjonspliktige. Disse to forslagene vil åpne for utbygging av lokal sol- og vindkraft uten krav om konsesjon. Lang saksbehandlingstid for energikonsesjoner er en kjent utfordring. Å unnta konsesjonskravet kan være et fornuftig grep for rask utbygging.
  • Å heve grensen for hvor mye egenprodusert strøm som kan deles, fra dagens 1 MW til 5 MW.

Det MDGs forslag ikke berører er begrensningen i dagens ordning for deling av strøm: Det kan kun deles strøm internt på én eiendom. Å begrense strømdelingsordningen til én eiendom, vil i praksis innebære en betydelig begrensning.

Når MDGs forslag skal diskuteres, bør også begrensingen på én eiendom vurderes. Å åpne for strømdeling på tvers av eiendommer vil trolig medføre en betydelig økt interesse fra eiendomsbransjen for utbygging av nærenergi.

Øystein Nore Nyhus

Anne Sofie Bjørkholt

Advokater i Advokatfirmaet BAHR