Batteriselskapet Freyr Battery slapp torsdag tallene for tredje kvartal. I rapporten skriver Freyr at selskapet planlegger å «minimere investeringene» i batterifabrikken Giga Arctic i Mo i Rana i 2024. Investeringskuttet gjøres for å muliggjøre teknologiutvikling ved kundekvalifiseringsfabrikken.
Freyr har til nå investert over 4 milliarder kroner i Mo i Rana.
– Våre hovedprioriteringer er å starte automatisert produksjon ved kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana, deretter å skalere opp battericelleproduksjonen vår til gigaskala – først i Georgia i USA, sier Birger Steen, adm. direktør i Freyr.
Freyr hevder i rapporten at rammebetingelsene for å drive med batteriproduksjon er langt bedre i USA og Canada enn i Europa og Norge.
«Norge og Europa har foreløpig ikke kommet med et konkurransedyktig tilsvar til amerikanernes Inflation Reduction Act (IRA), eller tilsvarende insentiver fra Canada,» står det om investeringskuttet i Giga Arctic-prosjektet.
– IRA gjør i dag lønnsomheten til en gigafabrikk betydelig bedre i USA enn i Europa, sier Steen.
Freyr planlegger en ekstraordinær generalforsamling 15. desember for å flytte hovedkontoret fra Luxembourg til USA. Begrunnelsen er bedre utsikter for inkludering i aksjeindekser og «benchmarking» fra aktivt forvaltede fond, for å bedre fondslikviditeten i aksjen.
Den planlagte flyttingen ventes å være gjennomført innen 31. desember 2023.
Freyr-aksjen dundret ned på New York-børsen fra start, og var etter 15 minutters handel ned over 20 prosent til 2,41 dollar per aksje.
Venter redusert kontantbeholdning
I tredje kvartal rapporterte Freyr om et netto tap på 9,8 millioner dollar, tilsvarende 110 millioner kroner.
Etter tredje kvartal hadde Freyr 327,9 millioner dollar i kontanter og ingen gjeld. Selskapet forventer at beholdningen reduseres til 250 millioner i løpet av fjerde kvartal, etter å ha oppfylt sine gjenværende forpliktelser og overhead i fjerde kvartal.
Freyr har også igangsatt tiltak for å redusere kostnadene, og forventer at den samlede kontantbruken i 2024 vil være på under halvparten av det har vært i 2023. Det er, ifølge rapporten, i tråd med selskapets strategiske prioriteringer, og betyr at Freyr har likviditet for mer enn to år.
Freyr har blant annet mottatt støtte på 183 millioner kroner fra Innovasjon Norge og Enova.
– Denne støtten er brukt til å hente 10,5 milliarder kroner i privat egenkapital fra internasjonale investorer, noe som betyr at for hver krone i offentlig støtte er det hentet inn 57 kroner fra private investorer. I fjor sommer ble det også annonsert en indikasjon på en lånegaranti og et mulig lån fra Eksfin på opp mot 400 millioner euro, men denne er foreløpig ikke utløst, avslutter Steen.
Freyr
| (Mill. dollar) | 3.kv./23 | 3.kv./23 |
| Driftsinntekter | 0 | 0 |
| Driftsresultat | - 35,0 | - 29,0 |
| Resultat før skatt | - 10,0 | - 93,9 |
| Resultat etter skatt | - 9,8 | - 93,9 |
Mye kritikk
Freyr-styret og -ledelsen har fått kritikk fra mange hold på grunn av høye lønninger og honorarer. I vinter skrev Finansavisen at Freyr-styret hadde tatt ut over 60 millioner i styrehonorar. Det fikk Geir Jørgensen i Rødt til å se... rødt.
«Freyr river bort legitimiteten til statlige støtteordninger. Dette er skyggesiden ved en aktiv stat,» sa Jørgensen.
Til all denne kritikken, svarte næringsminister Jan Christian Vestre at «for private bedrifter er det selskapene selv som må vurdere hvordan overskuddet fra virksomheten skal fordeles, herunder avlønning og godtgjørelse for ledere og styret.»
