Den 12. oktober la Strømprisutvalget frem sin rapport «Balansekunst». Utvalget har vurdert ulike tiltak som potensielt kan gi lavere og mer forutsigbare strømpriser i Norge. Premissene utvalget legger til grunn er at EØS-avtalen med tilliggende herligheter er hellige samt at intet må rokke ved Norges klimamål hvor politikerne har lovet å «avkarbonisere» et land som i utgangspunktet har 98 prosent fornybar elektrisitetsproduksjon.
Et av forslagene utvalget har vurdert er forlaget om eksportforbud av strøm ved lav magasinfyllingsgrad, som blant andre undertegnede har tatt til orde for tidligere. Utvalget innvender: «Vi ser for oss en situasjon gjennom høsten hvor magasinfyllingen ser ut til å nærme seg det nivået som utløser en eksportbegrensning. Da øker sannsynligheten for at vinterprisene blir lavere. Vannkraftprodusentene får da insentiv til å produsere mer på høsten hvilket vil medføre lavere priser på høsten. Det øker altså sannsynligheten for at eksportbegrensningen blir utløst, stikk imot hensikten som er å styrke forsyningssikkerheten.»
Nei, vinterprisene blir høye når fyllingsgraden er lav. For en liten produsent uten markedsmakt vil det da ikke lønne seg å tappe ned magasinene om høsten. Problemstillingen utvalget skisserer vil imidlertid være relevant for en stor produsent som er villig til å bruke sin markedsmakt til å skape strømknapphet for vinteren og slik skape kunstig høye vinterpriser. Mulig planlegging for strømknapphet blant store produsenter er for øvrig ikke en problemstilling drøftet av utvalget (ut over å bruke det som innvending mot eksportrestriksjoner), selv om det fremstår som opplagt relevant basert på erfaringene i 2022. Også slik adferd ville en fyllingsgrad-restriksjon effektivt motvirke.
Like fullt er altså utvalgets hovedanbefaling å satse på storstilt utbygging av ikke-regulerbar kraft (vindkraft) også her i landet
Utvalget har til rådighet massevis av data og simuleringsmodeller som kunne vært benyttet til kvantifisering av effekter av eksempelvis forlaget omtalt ovenfor. Denne analysekapasiteten har utvalget benyttet til å studere i detalj den langt mindre aktuelle problemstillingen det er å kutte alle sjøkabler til kontinentet og Storbritannia. Øvrige tiltak er kun kvalitativt vurdert og illustrert med generiske figurer, og altså til dels tåkelagt. Utvalget advarer også tydelig om at eventuelle reforhandlede avtaler knyttet til utenlandskabler kan inneholde importrestriksjoner og som i så fall kan gi dårligere forsyningssikkerhet ved tørrår i Norge.
Riktignok har Statnett gjennom byggingen av utenlandskablene grundig demonstrert at de evner å skaffe Norge elendige ordninger, men er det rimelig å legge til grunn at Statnett skal fortsette denne praksisen ved eventuelle reforhandlinger slik at vi uansett er best tjent med å bare bli stående i den hengemyra de har plassert oss i?
Utvalget poengterer de store problemene ikke-regulerbar kraft (vind og sol samt ikke-magasinerbar vannkraft) resulterer i for balansering av strømnettet og også de uløste problemene med lagring av strøm fra slike kilder. Med massiv fortsatt utbygging av ikke-regulerbar kraft utenfor Norge, slik utvalget forutsetter, er et realistisk utfall at prisen på ikke-regulerbar kraft blir ekstremt lav fordi lagringsteknologien ikke kommer på plass i tilstrekkelig grad, vindkraftproduksjon i Nord-Europa er høyt korrelert og nettet ikke makter å balansere den ustabile strømtilgangen.
Noen betraktninger rundt realismen i at dette finner sin teknologiske løsning, har utvalget ikke brukt tiden sin på, men nøyer seg med følgende bemerkning: «Om, og hvordan det løses kan få stor betydning for prisdannelsen.» No shit, Sherlock! Like fullt er altså utvalgets hovedanbefaling å satse på storstilt utbygging av ikke-regulerbar kraft (vindkraft) også her i landet. Dette må altså sies å være en temmelig dristig strategi, men sammenfaller beleilig nok både med Fornybar Norges agenda og regjeringens energipolitikk.
Anders T. Frøvig
Selvstendig konsulent/analytiker
