Kjernekraft har blitt et hett tema i møte mot en mer fornybar energifremtid. Rystad Energy har på bestilling fra Norsk Industri, NHO og Fornybar Norge kommet med en ny rapport om kjernekraft. Norsk Kjernekraft kaller det et bestillingsverk.
– Dette er et bestillingsverk fra en interesseorganisasjon som ikke vil ha kjernekraft, utarbeidet av et analysebyrå som ikke vil ha kjernekraft, og som skal overleveres til et departement som ikke vil ha kjernekraft. Det er god grunn til å stille spørsmål ved hva det egentlige formålet med rapporten er, sier adm. direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer.
«Premisset for rapporten er feil. Mens Norsk Kjernekraft skal bygge små kraftverk med private midler og privat risikokapital, antar Rystad feilaktig at formålet er å etablere et statlig kjernekraftprogram hvor staten tar all finansiell risiko,» skriver Norsk Kjernekraft i en pressemelding.
Mandag 27. november kl. 14:00 ble rapporten «Kjernekraft i Norge» lansert av Rystad Energy. Den har sett på konkurransedyktigheten og nytten av Små Modulære Reaktorer (SMR) i det norske kraftsystemet.
Jarand Rystad sier selv fra presentasjonen av rapporten at hovedkonklusjonen er et rungende «kanskje.»
– Det vet vi ikke før i 2035, sier Rystad fra scenen.
– Ikke svaret
Konklusjonen fra NHO er dog mye mer tydelig:
– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet i Norge de neste to tiårene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Hun mener at norske politikerne heller må arbeide for løsninger på kraftbehovet som kan realiseres raskere: som vannkraft, vindkraft – på land og til havs, solkraft og energieffektivisering.
Rapporten kommer med flere dystre utsikter for kjernekraft. Blant annet:
Motstridene rapporter
På samme tid som Rystad Energy kom med sin rapport om kjernekraft i Norge, gjorde NTNU-forskerne Martin Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nøland det samme. Den har en helt annen tone.
– Moderne kjernekraft er minst like bærekraftig eller mer bærekraftig enn samtlige alternativer, noe som gjør den kvalifisert innenfor den grønne taksonomien til EU, forklarer Nøland.
Han mener at kjernekraft er en gladnyhet i en tid hvor mange frykter at klimamålene er umulige eller svært vanskelige å nå.
– Kraftsystemet i Norge er allerede utslippsfritt. Den vanskeligste jobben gjenstår med videre elektrifisering og avkarbonisering av industrielle prosesser. Her kan varmen fra kjernekraft spille en viktig rolle, forklarer Hjelmeland.
Politikere og lobbyister ødelegger
Forskerne frykter at politikere og lobbyister kan komme til å ødelegge for den grønne omstillingen hvis de ikke gjør plass for kjernekraft i den omstillingen.
– Med den store interessen for kjernekraft og de energipolitiske utfordringene vi står overfor er det på sin plass at vi får en offentlig utredning. En utredning hvor det ikke er tvil om rapportens objektivitet, sier Hjelmeland.
– Kjernekraft har den laveste areal- og ressursbruken, den laveste negative påvirkningen på økosystemer og det laveste behovet for gruvedrift, sier Nøland.
– Lavest byrde og risiko
Ofte blir kostnader og kjernefysisk avfall trukket frem som de to store utfordringene for kjernekraft.
– Utfordringene med radioaktivt avfall kan håndteres på en trygg måte. Dessuten kan kjernekraft bygges mye billigere og langt raskere enn det som har vært tilfelle i Vesten de siste tiårene om det tas lærdom fra andre land som virkelig får det til, forklarer Nøland.
Andre fordeler med kjernekraft i energimiksen er lavere systemkostnader, lavere og mer stabile strømpriser, lavere karbonintensitet, mindre naturtap, og mildere drift av norsk vannkraft.
– I lys av at alle energikilder har en viss byrde og risiko, er kjernekraft det alternativet med lavest byrde og risiko, avslutter Nøland.
