Kjernekraft er subsidiejegerens verste fiende

I et debattinnlegg og intervju i Finansavisen tar samfunnsøkonom og oljegründer Svein Harald Øygard sin tidligere McKinsey-kollega Jarand Rystad i forsvar og går til frontalangrep mot Norsk Kjernekraft, som han hevder er norske industribygders verste fiende. Ingenting kunne ha vært fjernere fra sannheten.

Kjernekraft er den billigste , tryggeste og reneste energikilden som finnes, og vil derfor gi norsk industri et konkurransefortrinn.

Øygard gjør seg dermed til et eksempel på det største problemet i norsk energidebatt: Den drives i altfor stor grad av folk med økonomiske egeninteresser

Kjernekraft er derimot farlig for Øygard og andre som vil karre til seg skattepenger. Han er nemlig styreleder i DOF, et offshoreselskap som gjerne vil ha sin del av milliardene som regjeringen skal dele ut til havvindbransjen.

Les også

Offentlig refs av egne forskere

Rektor Anne Borg ved NTNU rykker ut med offentlig refs av egne forskere etter at de kritiserte Rystad Energys kjernekraft betalt av mektige oppdragsgivere.

Jonny Hesthammer. Foto: M Vest Energy

Håvard Kristiansen. Foto: Norsk Kjernekraft

Øygard gjør seg dermed til et eksempel på det største problemet i norsk energidebatt: Den drives i altfor stor grad av folk med økonomiske egeninteresser.

Et annet eksempel fikk vi i forrige uke, da NHO sammen med Norsk Industri (et bransjeforbund for virksomheter som ønsker subsidier til havvind) og Fornybar Norge (som ønsker det samme) lanserte et bestillingsverk ment å skyte ned Norsk Kjernekraft (som ikke ønsker subsidier)

Øygard stiller spørsmål ved Norsk Kjernekrafts økonomikompetanse. Til det vil vi kort svare at selskapets leder, Jonny Hesthammer, ikke bare er tidligere professor i geologi, men også adm. direktør i oljeselskapet M Vest Energy, som har en årlig omsetning på 700 millioner kroner fra tre produserende oljefelt. Styret i Norsk Kjernekraft består av ledelsen i oljeselskapet. De har lang erfaring med utbyggingsprosjekter, og forstår risiko, både fra et finansielt og et sikkerhetsmessig ståsted. Verdibetraktninger er noe de gjør i sin daglige virksomhet.

I tillegg har vi investorer som har vist med handling, ikke ord, at de kan levere – både til seg selv og fellesskapet. En av dem, tidligere hedgefondforvalter Espen Nordhus, sier om innlegget til Øygard:

«Argumentene hans er syltynne, nesten barnslige. I korte trekk sier Øygard at vindmøller er kjempebra og kjernekraft er kjempedårlig, og de som ikke er enig med ham er enten idioter som ikke kan regne, griske samer eller godtroende kommunepolitikere. Det er ingenting i det han skriver som jeg kan bruke som investor.»

Les også

– Har tatt livet av flytende havvind

– Den rapporten sa Jarand Rystad at skulle legge kjernekraft dødt. Den rapporten legger flytende havvind dødt, gitt det de forutsetter, sier førsteamanuensis Jonas Nøland ved NTNU.

Øygard hevder å ha lest vår mulighetsstudie, men har tydeligvis ikke forstått poenget. Som det står på første side, er rapporten basert på en veileder fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som omtaler 19 temaer som må ivaretas når et land vurderer å ta i bruk kjernekraft for første gang.

Mens Øygard dikter opp en balansepris for vindkraft på 30 øre/kWh, sier Pareto Securities at det vil koste 420 milliarder kroner å bygge ut 40 TWh med landbasert fornybar kraft. For den summen kan det bygges tre stk. Olkiluoto 3, et finsk kjernekraftverk med ekstreme kostnadsoverskridelser. Det ville kostet 375 milliarder og levert samme mengde strøm og dobbelt så mye varme – uavhengig av været.

Det er ikke kjernekraft som gjør at det ikke bygges vindkraft i Norge. Det er det arealkonfliktene som gjør

Da vi opprettet Norsk Kjernekraft i fjor, hadde vindkraften ligget med brukket rygg i mer enn tre år. Regjeringen hadde stanset all konsesjonsbehandling etter at «Nasjonal ramme for vindkraft» skapte et distriktsopprør i 2019. For flere av kommunene som nå vurderer kjernekraft har det for lengst vært klart at vindkraft er uaktuelt. Aure , Halden og Vardø er bare noen eksempler.

Det er ikke kjernekraft som gjør at det ikke bygges vindkraft i Norge. Det er det arealkonfliktene som gjør.

Norsk Kjernekrafts eiere har vurdert alternative grønne investeringer, og funnet dem uinteressante. Holdningen deres er at investeringer som avhenger av subsidier ikke er bærekraftige over tid. At Øygard mener noe annet er helt greit. Skulle vi lykkes med vår satsing, vil det være store penger å spare for staten grunnet redusert subsidiebehov, hvor det bare for Utsira Nord planlegges subsidier for over 80 milliarder kroner.

Men det er klart at kjernekraft er en trussel for Øygard og andre som vil ha skattepengene våre.

Håvard Kristiansen

Operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft

Jonny Hesthammer

Adm. direktør i Norsk Kjernekraft