Den seneste tiden har Finansavisen hatt en debatt mellom Norsk Kjernekraft og Svein Harald Øygard om eventuell utbygging av kjernekraft i Norge og norsk industris konkurransekraft.
Den diskusjonen skal jeg la ligge.
Men i et innlegg i Finansavisen 10. desember advarer Øygard mot å satse på kjernekraft i Norge fordi det kan legge lokk på videre kraftutbygging og kreve et høyt kraftprisnivå på 80 øre pr kWh for å oppnå lønnsomhet. Han hevder, basert på et slikt prisnivå, at det ikke vil gi grunnlag for å bevare og utvikle norsk industri. Det blir kroken på døren for den kraftkrevende industrien.
Imidlertid viser NVE i sin siste analyse, «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023», at vi i basisscenarioet kan vente en kraftpris på 80 øre pr. kWh (2022-kroner) i hele Norge allerede i 2030, helt likt med kraftprisnivået på kontinentet. Med andre ord er vi tilsynelatende på full fart inn i en kraftkrise for industrien.
Norges fortrinn, stabil tilgang på kraft til en rimelig pris, er nå i ferd med å forsvinne. Mens kraftforbruket i Norge ventes å øke med om lag 20 prosent, hovedsakelig på grunn av elektrifiseringen av samfunnet, vil kraftproduksjonen bare øke med et par prosent frem til 2030. Det som ifølge NVE kan redde kraftbalansen og redusere prisnivået er storstilt utbygging av havvind. Men det vil først skje etter 2030 og kreve en kraftig kostnadsreduksjon innen havvind sammenlignet med dagens kostnadsnivå, eller massive subsidier fra myndighetene.
Det er ikke planlegging av kjernekraft som vil kunne ta livet av den kraftkrevende industrien, men en energipolitikk som ikke fulgte med i timen da elektrifiseringen av samfunnet ble fastlagt.
Jørgen Kristian Andersen
Siviløkonom
