– Katastrofen for mange er å ha en stor bankkonto

– Det er faktisk et godt råd!

– Å droppe leksene?

– Ja. Ta til seg læring og få svarene der og da. Det gjelder også i arbeidslivet. Ikke ta en rekke notater som du aldri kommer til å lese uansett. Få jobbene gjort, sier Bodahl med en så rund og mild stemme at selv det mest oppspilte barnet ville sovnet på et blunk om han leste nattaeventyr.

Så skjedde det som skulle bli til et utenlandseventyr, etterfulgt av et veksteventyr uten sidestykke i Norge:

– Jeg trodde jeg skulle i militæret rett etter videregående, og hadde derfor ikke søkt plass på noen høyskoler. Men jeg kom ikke inn på det tidspunktet jeg trodde, og endte med å ta ettårig grunnkurs i elektro. Det var faktisk ganske gøy, sier Bodahl, og høres nærmest overrasket ut selv.

Etter førstegangstjenesten tok han en bachelorgrad i teknisk kybernetikk på Høgskolen i Vestfold, og fikk jobb i utviklingsavdelingen til Eltek.

Bodde i Asia i 23 år

Da Eltek gikk på børs i 1998, flyttet de også produksjonen fra Drammen til Kina. Med på lasset fulgte Bodahl. Da skulle han også hjelpe til med et nytt prosjekt i Malaysia for det som senere ble Elteks største kunde. De tre ukene han opprinnelig skulle vært i Singapore, ble til 16 år. Eltek hadde en formidabel vekst på kontinentet.

– Vi satset da de andre forsvant, sier Bodahl og sikter til Asiakrisen og da dotcom-boblen sprakk.

– Det som trigget meg til å bli i Asia, var deres fokus på fremgang og utvikling. Folk jeg traff hadde et mål om å bygge noe og se fremgang. De hadde et sug etter å lære og få kunnskap. Det er inspirerende å jobbe med folk fra en helt annen arbeidskultur. I tillegg er den asiatiske maten fantastisk god, sier Bodahl, i det smilet nesten når ørene og høyre hånd strykes forsiktig over magen.

Da Eltek ble solgt til Delta i 2015, ble Bodahl med videre i tre år. Han overlot regionsansvaret for Asia Pacific, og flyttet fra Singapore til Bangkok hvor han gikk inn i en global rolle.

– Det var enkelt, for min kone er fra Thailand.

I de tre påfølgende årene ledet han Ping Communications, med modemer som han solgte til telekomoperatører. Fortrinnsvis i Latin-Amerika.

– Der var det også mye god mat, humrer han som også er en habil kokk på hjemmebane. Og hjemmebane har det vært siden august 2021. Da flyttet han med sin kone og datter til Norge for å utvikle Pixii sammen med teamet.

– Vi har fått en ekstremt god start, sier han.

Ifølge Deloitte er Pixii Norges raskest voksende teknologiselskap, de er Nordens tredje raskest voksende og nummer ni i Europa, Midtøsten og Afrika. Omsetningen økte fra 177 millioner kroner i 2022 til over 700 millioner kroner i fjor, og bunnlinjen viste et tresifret millionoverskudd. På starten av fjoråret var de 32 ansatte, nå er de over 140 på lønningslisten.

– Målet er en årlig vekst på 40 prosent. Det er nesten ingen selskap i verden som får til dette over tid, men det er vår ambisjon. Og det krever mye, sier han, med en stemme som fortsatt er i godnatteventyrmodus.

Over 90 prosent eksport

Pixii, hvor Morten Angelil eier to tredeler av selskapet, har spesialisert seg på skalerbare energilagringsløsninger. Kjernekompetansen er kraftelektronikk. I praksis konverteres strøm mellom nettet, batterier og fornybare energikilder som sol og vind. Systemer for overføring av energi fra strømnettet til batterier og tilbake til strømnettet.

Og Angelil skal ikke ha vært vond å be da de tidligere Eltek-kollegene spurte om penger. Til sammen har han investert rundt 100 millioner kroner i Pixii, og har tidligere uttalt dette til Finansavisen:

– Overskuddet er høyt. Jeg har aldri vært aksjonær i et selskap som tjener så mye penger i prosent av omsetningen. Det som er unikt med Pixii, er at den enorme veksten er finansiert med kontantstrømmen. Det er helt vilt, faktisk. Vi har aldri hatt mye penger, men har greid å finansiere arbeidskapitalen med forhåndsbetalinger fra kunder. Det er jeg stolt over.

Pixii-direktøren fortsetter:

– Det største markedet er frekvens- og balansemarkedet. Når atom- og kullkraftverk stenges, er ikke sol- og vindkraft like stabilt. Da er det behov for å lagre energi for å sikre at energien er tilgjengelig når du trenger den.

Bodahl mener selskapet har truffet klokkerent på timingen. Det er økende elektrifisering i transportsektoren, og fokus på fornybar energi. Og til forskjell fra de fleste norske startuper, har Pixii satset på utlandet fra dag én. De ansatte er en blanding av gamle kontakter og nye mennesker med andre erfaringer. Pixii bruker den samme fabrikken i Kina som Eltek i sin tid brukte.

– Der kjenner jeg de ansatte godt og har tillit. Tillit er alfa og omega. Dessuten elsker jeg å bygge team, og jeg har alltid med meg minst én jeg kjenner når vi går inn i nye markeder. Samtidig er det viktig at unge, ambisiøse folk får lov å prøve seg. Jeg er ikke redd for å kaste dem på havet så de kan lære seg å svømme. Men titler driter jeg i. Jo flatere struktur, desto bedre trives jeg. Få jobben gjort!

Bodahl kjører knallhard kostnadskontroll, og leter opp kunder og markeder som ser verdien i det Pixii leverer.

– Katastrofen for mange er å ha en stor bankkonto. Å ha rike eiere som bare pumper inn mer penger kan gå skikkelig galt. Da er det lett å hvile på laurbærene. Vi skal skape inntekter og ha en sunn kontantstrøm som gjør at vi kan vokse. Skalering er kjempeviktig. Ikke tro at det du taper penger på i dag, skal du tjene penger på i fremtiden. Det tror jeg virkelig ikke på.

– Har du tro på at hele verden skal kjøre elbil da?

– Trenden er elektrifisering, og det at Kina går foran viser at de går i riktig retning. Også USA går i riktig retning, men i Europa er det litt mer land for land. Men at alle biler i Japan skal ha elektrisk ladestruktur, er helt umulig. Det skjer ikke.

– Hva er løsningen?

– Jeg tror fossilt vil vare lenger enn mange snakker om. Vi er nok mer oljeavhengige enn ambisjonene tilsier. Det kunne vært smart å ha atomkraft i tillegg. Jeg er ikke bekymret for atomkraft som teknologi, men mer bekymret for politikere og en gal verden, sier Bodahl. 

Han ser ut som om han tenker seg om før han fortsetter:

– I dag har jo hybridbilene en stor tank og et lite batteri. Jeg tror en omvendt hybridløsning kan være et godt alternativ. Jeg har tro på elbil, men med en mer effektiv batteriteknologi og en liten bensinmotor i tillegg. En motor som enten lader batteriet eller gir ekstra rekkevidde.

Usikker på børs

På spørsmål om Pixii skal på børs, svarer Bodahl at det ikke foreligger noen planer om det i dag.

– I hvert fall ikke på kort sikt. Jeg er usikker på hva en børsnotering skulle gjort for oss akkurat nå.

Det han derimot er sikker på, er at hans næringslivsverden ville vært bedre med en annen regjering.

– Jeg blir flau når jeg snakker med folk i utlandet. Tar vi bort olje og gass, har vi ikke noe annet å eksportere enn fisk. Jeg er for privatisering, og politikerne må være flinkere til å tilrettelegge for privat vekst. Rammevilkårene for å skape et Google eller Microsoft i Norge er ikke her i dag, i hvert fall. Det kjenner jeg ekstra på etter at jeg flyttet hjem. Den offentlige administrasjonen her er helt enorm. I Singapore ville antall ansatte som administrerte skatten til samtlige selskaper i landet få plass i én etasje i et kontorbygg.

Selskapet som først het EH Tech byttet navn til Pixii etter Hippolyte Pixii (1808–1835), en fransk instrumentmaker som tidlig utviklet en elektrisk generator.

– Det er et fengende navn med kul logo som er lett å huske, sier 52-åringen som pendler nærmest over hele verden til kontorene i Singapore, Australia, Slovakia, Tyskland og Norge. En dag åpner han en elbil-ladestasjon i Malaysia – hvor målet er 10.000 ladestasjoner i løpet av neste år – en annen dag reiser han til Kristiansand for å ha møte med teknologiutviklingsavdelingen der. Neste kontor skal åpne i India, og Bodahl skal snart reise dit for å tilrettelegge.

– Håper du har bosatt deg nær et stoppested for Flytoget?

– Flytoget? Da skal jeg ha mye bagasje. Vy koster halvparten og det går nesten like raskt!

Det er altså ikke bare i Pixii det er stålkontroll på kostnadene.