Regjeringen stjeler strømmen

Dette var Trygve Hegnars leder 18. juni 2024.

Norge har hatt en nedgang i klimagassutslipp på 5,5 prosent (i 2023 antar vi), og det har fått mye positiv omtale. Det går fremover.

Men ikke alle roser Norge og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

FrP-leder Sylvi Listhaug viser, med rette, til at mye av reduksjonen skyldes nedgang i aktiviteten i store deler av industrien som produserer jern, stål og aluminium. Og den direkte forklaringen er høye strømkostnader. Det blir for dyrt. Fabrikkene stoppes og klimagassutslippene går ned.

FrP-leder Sylvi Listhaug. Foto: NTB

Listhaug er ikke fornøyd. På den annen side: Skal vi subsidiere den kraftkrevende industrien med billig strøm?

Statsråd Bjelland Eriksen vil nok det. Han vil sikre «langsiktige kontrakter til fornuftige priser».

Alternativet er å legge ned produksjonen, noe vi har sansen for.

Det er som utslippene på norsk sokkel. Stortinget har vedtatt, mot FrPs stemmer, å elektrifisere Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest. I dag brennes gass på plattformene for å få strøm til driften, mens gassen ved elektrifisering sendes ut av landet og plattformene driftes med landstrøm.

Les også

Flytende havvind – en energipolitisk gjøkunge

Listhaug er kritisk, og sier at vi deler en felles atmosfære. Når gassen sendes ut av landet, kommer utslippene i andre land.

Statsråden er helt uenig, og sier at det må bli mer elektrifisering. Hvis ikke, klarer ikke Norge utslippsmålene.

At det trolig betyr mye høyere strømpriser, ser han bort fra. Hele oppgaven ligger i å produsere mer kraft. Mer kraft. Til havs, på land, og i fossefallene.

Finner vi ikke mye mer kraft, må mye industri legges ned, og klimagassutslippene går automatisk ned.

Det er litt som i landbruket. Utslippene fra jordbruket var i fjor de laveste siden 1990 (ned 3,9 prosent), men det var 5.000 færre melke- og ammekyr.

Sannsynligvis var det bra, men det mener neppe melkebøndene.