Debattinnlegg: Andreas Bjelland Eriksen (Ap), klima- og miljøminister
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en klar nedgang av klimagassutslippene i Norge i fjor. I 2023 kuttet vi like mye som i perioden fra 1990 og frem til 2022. Det gir grunn til optimisme. Endelig er tempoet på vei opp.
Utslippskuttet skyldes først og fremst flere elbiler på veiene, og lavere utslipp fra fossile biler fordi vi bruker mer biodrivstoff. SSB peker også på elektrifisering av sokkelen, med strøm fra land og fra havvind som en viktig årsak.
Så stemmer det også, som Trygve Hegnar påpeker i sin leder, at aktiviteten i industrien falt. Det er likevel for enkelt å skylde på høye strømpriser. Aktørene selv melder om redusert etterspørsel fra Europa, som er vårt viktigste marked. Det viser også hvor viktig det er at industrien omstiller seg.
Regjeringen stiller opp for industrien. Vi har styrket Enova med 150 prosent siden vi tiltrådte. Det betyr 8,4 milliarder kroner til nye klima- og energiløsninger i 2024, blant annet i industrien. I vår ble vi enige med industrien om en ordning som vil bidra med om lag 20 milliarder kroner til utslippskutt og energieffektivisering frem til 2030.
Konkurransekraften i norsk industri er avhengig av at vi kutter utslipp i hele økonomien og leverer grønnere varer og tjenester. Det er det våre markeder etterspør. Derfor må vi se klima- og industripolitikken i sammenheng, og gjøre bedriftene klare til å møte lavutslippssamfunnet. Slik kutter vi utslipp og skaper flere jobber.
Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Klima- og miljøminister
