Debattinnlegg: Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU
Mange bekymrer seg over at kjernekraft blir dyrt, men i USA er den gjennomsnittlige kraftkostnaden fra kjernekraftverk omtrent 30 øre per kWh . Det er selvsagt delvis på grunn av at disse kjernekraftanleggene er blitt nedskrevet etter at de første 30 årene av levetiden er passert, og at de nå opererer under såkalt «Long Term Operation» (LTO). Likevel, flere av disse anleggene vil operere i 50 år som LTO – en levetid som kun vannkraften kan konkurrere med – og gi svært billig kraft. Faktisk mottok vind- og solkraft 40 ganger mer subsidier enn kjernekraft i USA i 2022.
Tyskland har subsidiert fornybar energi med over 300 milliarder euro, brukt nesten 700 milliarder euro og er likevel langt unna klimamålene
Jan Emblemsvåg. Foto: Privat
Tyskland er enda mer interessant, da tyskerne har satset stort på fornybar energi og lagt ned sine kjernekraftverk. I en internasjonalt fagfellevurdert artikkel viser undertegnede at hvis Tyskland hadde satset på kjernekraft i stedet for fornybar energi, ville landet ha spart 350 milliarder euro og hatt en nesten fossilfri kraftforsyning. Tyskland har subsidiert fornybar energi med over 300 milliarder euro, brukt nesten 700 milliarder euro og er likevel langt unna klimamålene.
Situasjonen i EU er ikke mye bedre: Hvert år subsidieres kjernekraft med omtrent 4–5 milliarder euro mens fornybar energi subsidieres med 80–90 milliarder euro. Dette ifølge EU-kommisjonen.
Justert for kraftproduksjonen subsidieres kjernekraft med cirka 7 euro per MWh (cirka 7 øre per kWh), mens fornybar energi (inkludert vannkraft) i gjennomsnitt mottar over 10 ganger mer subsidier. Solkraft topper listen med 17 ganger høyere subsidier per kWh. Vannkraften drar gjennomsnittet ned kraftig, mens vindkraften mottar fem ganger mer subsidier enn kjernekraft per kWh produsert.
Avfallshåndtering og dekommisjonering blir betalt som en del av leasingkostnadene for brenselet reaktorene bruker, og vil derfor ikke belaste noen budsjetter. Holtec, for eksempel, dekommisjonerer kjernekraftanlegget Oyster Creek på kun åtte år , med over 2.300 tonn avfall til en kostnad på under 9 milliarder kroner . Fornybar energi har derimot en svært stor og uløst avfallssituasjon med omtrent 45 millioner tonn rotoravfall og 80 millioner tonn solcellepanelavfall innen 2050 med lite gjenvinning. Avfallet fra en reaktor er derimot svært verdifullt, da over 90 prosent av energien er gjenværende. USAs avfall kan drive landet i 100 år!
Når kjernekraft trenger så lite subsidier i forhold til fornybar energi i samme marked, sier det mye om den totale konkurranseevnen til de ulike energikildene. Hadde kjernekraft fått tilsvarende subsidier som den fornybare energien har fått, ville kjernekraft i dag vært både billigere, enklere og reelt sett fortrengt fossile kraftkilder. I stedet går verden mot den ene klimagassutslippsrekorden etter den andre.
Jan Emblemsvåg
Professor ved NTNU
