Oljeprisene fortsetter å stige fredag. November-kontrakten for nordsjøolje er opp 1,4 prosent til 78,69 dollar fatet, mens WTI-olje for levering i oktober er opp 1,5 prosent til 74,82 dollar.
– Ingenting å tape
Den australske banken ANZ skriver i en oppdatering at oljemarkedet har blitt vekket fra dvalen denne uken som følge av missilangrepet fra Iran mot Israel. Dette har ført til spekulasjoner om at Irans oljeindustri står i fare.
«Dette setter mer enn en tredjedel av verdens oljeforsyning i fare [Hormuzstredet],» ifølge råvarestrategene i ANZ. Banken tror derimot at sannsynligheten for et angrep mot oljeindustrien er lav.
Skulle noe skje med Irans oljeinntekter, vil Iran havne i en situasjon der landet «har ingenting å tape, som kan provosere en mer voldsom respons», skriver ANZ.
Tre gode måneder for olje
Michael Hartnett, sjefsstrateg i Bank of America, skriver i sin ukentlige oppdatering, The Flow Show, at olje historisk sett har vært den beste aktivaklassen etter krigshendelser. Dette gjelder på tre måneders sikt, mens gullprisen har steget mest seks måneder etter en krigshendelse.
JPMorgan skriver i sin morgenbriefing fredag: «WTI steg 5,2 prosent i går som følge av Bidens utsagn da han sa at USA kanskje "er i samtaler" om å støtte Israel i et angrep mot Irans oljeindustri.»
Nederlandske ING Group skriver i en oljepriskommentar at Brent-olje har steget over 8 prosent siden Irans missilangrep.
«Nesten en tredjedel av den globale oljehandelen til sjøs passerer gjennom Hormuzstredet. En betydelig forstyrrelse vil være nok til å presse oljeprisene til rekordhøyder, og overgå rekorden på nær 150 dollar fatet fra 2008,» skriver ING.
