Debattinnlegg: Magnus Buvik, fungerende seksjonssjef i NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oppdatert kostnadsanslag for ulike kraftproduksjonsteknologier. Våre oppdateringer har skapt en del debatt, spesielt knyttet til kostnadene for kjernekraft og flytende havvind. Mye av diskusjonen ser ut til å være basert på misforståelser om våre anslag og forutsetningene.
Våre anslag om energikostnader er basert på en såkalt LCOE-metodikk, eller levelized cost of energy. LCOE gir ikke det fulle og hele bildet av hva det koster å produsere strøm. For eksempel tar LCOE ikke hensyn til natur- og miljøpåvirkning, systemkostnader, nettkostnader eller bidrag til reservemarkeder eller systemtjenester. Våre anslag om energikostnader inneholder heller ikke skatter, avgifter eller subsidier. Det er altså ikke et estimat som en investor bør basere sine beslutninger på, og det er heller ikke meningen.
Formålet med LCOE er å kunne sammenligne teknologier på tvers. I beregningene av LCOE benytter vi derfor en lik diskonteringsrente på 6 prosent for alle teknologier. Det er en forutsetning som kan problematiseres.
Særlig for umodne teknologier og/eller risikofylte prosjekter, som for eksempel flytende havvind og kjernekraft, vil nok det faktiske avkastningskravet til en investor være langt høyere. Det betyr i så fall at våre forutsetninger vesentlig undervurderer de faktiske kostnadene for slike prosjekter.
For vann-, vind- og solkraft mottar NVE kostnadstall fra faktiske prosjekter. For havvind og termisk kraftproduksjon støtter vi oss på eksterne kilder. For flytende havvind har vi i år lagt til grunn kostnadstall utarbeidet av Afry for NVE.
I tidligere oppdateringer av kostnadene for de termiske teknologiene benyttet vi anslag fra NVEs kostnadsrapport fra 2015 og indeksjusterte disse. Dette fanget derimot ikke opp hele kostnadsøkningen i råvare- og leverandørmarkedet. I årets oppdatering har vi brukt siste faktiske kostnadstall fra det internasjonalt anerkjente analysebyrået BloombergNEF, som bygger på erfaringstall fra prosjekter og data fra offentlige kilder. Dette er en av årsakene til at energikostnadene for kjernekraft har økt.
For både vannkraft og kjernekraft har vi lagt til grunn en økonomisk levetid på 40 år, selv om teknisk levetid kan være mye lengre
En annen årsak er at vi baserer oss på kostnadene til konvensjonelle kjernekraftverk som nylig har blitt bygget i tre vesteuropeiske land: Finland, Frankrike og England. Disse landene ble valgt fordi de ligner Norge når det kommer til geopolitikk og arbeidsforhold. Vi er kjent med at det finnes lavere estimater for prosjekter i Asia og Midtøsten, men er usikre på om disse er direkte overførbare til Norge og Europa. Derfor har vi landet på å bruke erfaringstall fra de seneste prosjektene i Vest-Europa.
Det er viktig å skille mellom teknisk og økonomisk levetid. Teknisk levetid er tiden en anleggsdel rent teknisk kan fungere, mens økonomisk levetid er tiden før det bør gjøres reinvesteringer. Vi har forutsatt én økonomisk levetid per teknologi, men i virkeligheten vil både økonomisk og teknisk levetid variere fra anlegg til anlegg. For både vannkraft og kjernekraft har vi lagt til grunn en økonomisk levetid på 40 år, selv om teknisk levetid kan være mye lengre.
Resultatene endres lite om vi øker levetiden fra 40 år til 60 år. For kjernekraft går energikostnaden ned med omtrent 9 øre/kWh, mens den reduseres med omtrent 3 øre/kWh for vannkraft. Tilsvarende vil det å redusere levetid for landbasert vindkraft fra 30 til 25 år øke energikostnaden med 2 øre/kWh. Valg av diskonteringsrente og nivå på investerings- og brenselskostnader betyr mye mer for kostnadsestimatene.
Vi har lagt ut alle kostnadsdataene vi har brukt i beregningene våre. Da kan andre bruke disse dataene til å gjøre egne beregninger med andre forutsetninger.
Magnus Buvik
Fungerende seksjonssjef i NVE