TotalEnergies: Ser oljetoppen i 2030
Oljekjempen har ikke tro på at vi kommer til å nå togradersmålet og spår økende etterspørsel etter olje i årene fremover.
![Article lead](https://imaginary.finansavisen.no/resize?url=https%3A%2F%2Fsmooth-storage.aptoma.no%2Fusers%2Fhegnar%2Fimages%2F64806908.jpg%3Ft%5Bquality%5D%3D100%26%26accessToken%3D5cfc016cf39d13d7bd60aed8daaef3962c1fb5ee1d7fc76db349f64e3b0ddc8c)
Den franske oljekjempen TotalEnergies forventer at den globale oljeeterspørrselen vil toppe ut i 2030 som følge av det de anser som to sannsynlige scenarier, hvor de ikke tror at noen av de vil begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, skriver selskapet i sin årlige energimarkeds-rapport melder Reuters.
Grunnen til dette er i all hovedsak befolkningsvekst, lave investeringer i strøminfrastruktur og en tregere enn ventet salgstakt av elektriske kjøretøy.
«Det er rundt 4,5 milliarder mennesker i dag med utilstrekkelig tilgang til energi i det såkalte «globale sør» ... Hvis du legger til den forventede befolkningsveksten frem til 2050, ville det være nødvendig å firedoble dagens energiproduksjon for å løfte dem ut av energifattigdom,» sa direktør for bærekraft Aurelien Hamelle på en pressekonferanse.
Den årlige rapporten presenterte tre scenarier: dagens trender, et moderat ambisiøst "momentum"-scenario og et «brudd»-scenario i tråd med Parisavtalen.
TotalEnergies uttalte at verden for øyeblikket er på vei mot et forbruk på 90 millioner fat olje per dag i 2050, med en etterspørselstopp etter 2035 basert på dagens trender. Til sammenligning forventer konkurrenten BP at oljeforbruket vil nå toppen allerede neste år, med et forbruk rundt 75 millioner fat per dag i 2050.
I henhold til Totals «momentum»-scenario vil etterspørselen etter olje nå toppen like etter 2030 og falle til 70 millioner fat per dag i 2050.
Hamelle forsvarte selskapets planer om å fortsette utforskningen av nye olje- og gassprosjekter, og påpekte at produksjonen på eksisterende felt faller med 4 prosent årlig og at investeringer er nødvendige for å opprettholde dagens produksjonsnivået.
«Vi har en utforskningsportefølje som gir oss fleksibilitet i årene som kommer, på prosjekter vi kanskje godkjenner eller ikke,» sa Hamelle og la til at prosjekter med en endelig investeringsbeslutning var de selskapet mente var relevante, selv i tilfelle en akselerasjon av klimatiltak.
Selskapet anbefalte rask innføring av lave kostnader og modne teknologier som fornybar energi og gasskraftverk for å erstatte eksisterende kullkraftverk, lette elbiler, flytende petroleumsgass til matlaging i utviklingsland og installasjon av varmepumper i boliger. En betydelig utrulling av teknologier som karbon-fangst og -lagring eller hydrogenbaserte brenselcelle-elbiler vil sannsynligvis komme på 2030-tallet, mens e-drivstoff og hydrogenbasert stålproduksjon forventes rundt 2040-tallet.
«Det vi ser tydelig, er at USA vil lede tempoet i den globale energiovergangen, men Kina spiller en akselererende rolle,» sa Hamelle. Som en innenlands produsent kan USA bruke mer penger enn Europa på å elektrifisere og dekarbonisere sitt energisystem, fordi landet ikke trenger å betale ekstra kostnader for transport og importert olje eller gass, forklarte han.
Kina og India, derimot, setter fortsatt nye kullkraftverk i drift, hvorav en tredjedel sannsynligvis fortsatt vil være i drift i 2050.