<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Energiminister uten energi

Terje Aasland (Ap) etterlyser finansiering av kjernekraft, men innser ikke at han selv er årsak til den politiske usikkerheten som gjør at investorene avventer, skriver Jonny Hesthammer.

Publisert 5. des. 2024
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
SKATTEPENGER RETT I VIFTA: Det er ironisk at Terje Aasland (Ap) vil bruke over 50 milliarder kroner på subsidier til havvind, samtidig som han mener det er Norsk Kjernekraft som sliter i investormarkedet, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB
SKATTEPENGER RETT I VIFTA: Det er ironisk at Terje Aasland (Ap) vil bruke over 50 milliarder kroner på subsidier til havvind, samtidig som han mener det er Norsk Kjernekraft som sliter i investormarkedet, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Terje Aasland er i ferd med å bli kjent som en energiløs energiminister når det kommer til ny energiutvikling. Havvind er en daff bris, landvind står stille, og solkraft er et gjesp. Fornybar Norge skriker høyere og høyere uten å bli hørt. På 27 år er det kun bygget 14 TWh vindkraft i Norge. Saktere kan det vel knapt gå med energiformene Aasland heier på.

Så hvordan går det med Norsk Kjernekraft, som startet opp for litt over to år siden, og som velkomst fikk et klart «nei til kjernekraft» fra – nettopp – Aasland?

Vi er fornøyde: 60 kommuner har meldt seg inn i Norske Kjernekraftkommuner. KrF, FrP og H er positive. Det samme er AUF, FpU, KrFU, Unge Høyre, Unge Venstre, Grønn Ungdom og Senterungdommen. Selv Naturvernforbundet åpner for kjernekraft . Det samme gjør et flertall i folket . Kjernekraft er blitt populært, og internasjonalt investerer tech-giganter som Google, Microsoft og Amazon i kjernekraft til sin AI-satsing.

Samtidig virker Aasland stadig mer desperat. I et møte i Orkland sa han at «kommunene må utrede konsekvensene (av vindkraftutbygginger), og gjennomføre vedtak basert på fakta, i stedet for å fatte vedtak i blinde basert på følelser». Det er sterke beskyldninger, og varaordføreren i Heim ga ham da også svar på tiltale og ba ham feie for egen dør først.

Tross utfordringer med fornybarsatsingen, fortsetter Aasland sin kamp mot kjernekraft. Hans siste utspill handler tydeligvis ikke lenger om hans politiske vilje, men vår skortende investeringsvilje. Vis oss penga, sier Aasland karslig.

Når energiministeren sier «Vis meg penga!», avslører han enten at han ikke forstår hvordan private selskaper opererer, eller at økonomifaget var litt for kjedelig

Det er ironisk at energiministeren vil bruke over 50 milliarder kroner på subsidier til havvind, samtidig som han mener det er Norsk Kjernekraft som sliter i investormarkedet, men la ironien hvile for nå. I stedet vil vi gi Aasland et lynkurs i hvordan man bygger verdier i et selskap som vårt – kaller det gjerne 101 i gründerskap.

Med andre ord: Her er penga, Aasland:

  • Første leksjon: Investorer hater politisk risiko. Når regjeringen har sagt nei, ser investorer på oss som en høyrisiko-virksomhet. En energiminister som sier at kjernekraft «ikke er en riktig løsning for Norge », for så å opprette et kjernekraftutvalg under ledelse av en uttalt kjernekraftmotstander, skaper ikke akkurat tillit.
  • Andre leksjon: Svaret gir seg selv: Reduser risiko. Vi har jobbet hardt for å minimere den politiske risikoen i prosjektet vårt, og vårt arbeid bærer frukter. Intet er mektigere enn en idé hvis tid er kommet, som Victor Hugo sa , og vi tror jaggu han hadde et poeng. Men politisk risiko er bare én del av bildet: Det er også usikkerhet rundt strømpriser, SMR-kraftverkets kostnader og NIMBY-holdninger. Så hvordan møter vi disse utfordringene?
  • Da kommer tredje leksjon: Hold kostnadene nede inntil risikoen er betydelig redusert, og fokuser på tiltak med maksimal effekt. Vi har allerede startet dialog med 80 kommuner for lokal forankring, levert inn tre meldinger med utredningsforslag, og mye mer er på vei. Vi har startet Halden Kjernekraft, og er i gang med å etablere flere lignende prosjekter hvor kommunene er medeiere.

Dette er vår «effektive oppstartsstrategi». Vi bygger verdi uten å tømme lommeboka.

Neste år er det valg, og kanskje vil en ny energiminister bidra til å redusere den politiske risikoen. Da kan vi hente inn mer kapital, akkurat slik læreboka foreskriver. Så kan vi sette i gang med konsekvensutredninger, som så fører til konsesjonssøknader. Når vi får konsesjon, synker risikoen dramatisk, og da henter vi inn de store pengene. Vi har naturligvis ingen planer om å vise Aasland pengene før vi vet at vi får lov å bygge. Det burde være åpenbart.

Når energiministeren sier «Vis meg penga!», avslører han enten at han ikke forstår hvordan private selskaper opererer, eller at økonomifaget var litt for kjedelig. Begge deler er dårlig nytt for norsk energipolitikk.

Som forbundskansler Konrad Adenauer sa da han ble anklaget for å endre mening: «Ingen skal nekte meg å bli klokere.»

Han hadde et poeng, Aasland.

Jonny Hesthammer

Adm. direktør i Norsk Kjernekraft, tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen