Grunnrenteskatt – godt eller dårlig?

Gjestekommentar: Marius J. Pilgaard, advokat

Marius J. Pilgaard har arbeidet med grunnrenteskatt i over 20 år, med vekt på petroleumsskatt og vannkraftbeskatning. Han har lang erfaring fra Finansdepartementet (skattelovavdelingen) og som advokat i advokatfirmaene BAHR og Thommessen. Foto: Thommessen

Grunnrente oppstår ofte i næringer hvor det gis tilgang på begrensede naturressurser, konsesjonsregimer eller i monopolsituasjoner. Her oppnår eierne typisk en avkastning på investeringene utover investors alternativavkastning – altså en avkastning som er høyere enn en sammenlignbar investering med samme risiko. Det er derfor mulig å beskatte selve grunnrenten uten at dette påvirker eierens investeringsvalg. For økonomer er dette et gode.

Dagens grunnrente-skattepolitikk er at staten skal tre inn som en “stille deltaker” i investeringsprosjektene, med det formål at skatten skal være mest mulig nøytral. I en nøytral grunnrenteskatt tar staten full andel av risikoen på både inntekts- og kostnadssiden. Staten vil dermed også ta sin del av tapet for en investering som viser seg å bli ulønnsom.

Et mål med en nøytral skatt er at staten deler likviditetsbelastningen i investeringsfasen, og høster skatteinntektene i inntektsfasen på linje med eierne. For investeringskostnader kan dette i prinsippet behandles på to måter. Én modell er en periodisert skatt der investeringer aktiveres med fremtidige fradrag for slit og elde. Dette er den modellen som det alminnelige skattesystemet bygger på. En annen modell er en kontantstrømskatt hvor investeringene kommer umiddelbart til fradrag. For å oppnå en nøytral skatt må skatteverdien av underskudd i grunnrenteskatten utbetales årlig.

I grunnrente-skatteregimene er trenden nå bruk av en kontantstrøms-skattemodell. Man unngår da den evige diskusjonen om kompensering for fremtidige investeringsfradrag (rentesats, friinntekt e.l.). Innretningen på dagens grunnrente-skatteregimer er imidlertid ikke fullt ut nøytral. Staten tar ikke tilsvarende risiko som eierne. For vindkraftindustrien gjelder dette særlig innfasing av historiske investeringer.

Grunnrenteskatt er i vinden

Historisk høye kraftpriser medførte at den effektive grunnrente-skattesatsen på store vannkraftverk ble økt fra 37 til 45 prosent fra og med inntektsåret 2022. Dette kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt på 22 prosent. Dessuten innførte regjeringen et såkalt høyprisbidrag på 23 prosent på kraftpriser som overstiger 70 øre pr. kWh. Dette gir altså en maksimal samlet skattesats for berørte vannkraftselskaper på 90 prosent. Sammenlignbart er skattesatsen for petroleumsselskapene 78 prosent.

Da regjeringen lanserte økt grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon i 2022, varslet Fornybar Norge en negativ innvirkning på investeringsviljen knyttet til utvidelsesprosjekter, oppgraderinger og nyinvesteringer på flere milliarder kroner. De nye investeringene kunne bli ulønnsomme med de nye skattereglene. Et gjennomgående poeng var usikkerhet knyttet til rammevilkårene for bransjen, og særlig risiko knyttet til investeringer i effekt (dvs. mulighet til å produsere mye strøm på kort varsel).

Nå er høyprisbidraget avviklet.

Vindkraft på land i Norge fikk økonomisk fødselshjelp gjennom blant annet innføringen av elsertifikatordningen og gunstige avskrivningsregler. Utbygging fikk fart, og samlet installert effekt på landbasert vindkraft var om lag 5.000 MW i 2023. Med normalårsproduksjon på ca. 17 TWh tilsvarer dette rundt 11 prosent av den samlede produksjonen av elektrisk kraft i et normalår i Norge.

Statistisk sentralbyrå har i en rapport fra 2. november 2023 beregnet grunnrenten i vindkraftnæringen. Beregningene avhenger blant annet av anslaget på fremtidig spotmarkedspris, geografisk område og avkastningskrav, men rapporten tyder på at vindkraftnæringen fremover i sum kan høste en grunnrente.

Fra 2024 er det innført en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en sats på 25 prosent. Dette omfatter også historiske investeringer, med overgangsordninger som bransjen har kritisert.

Havvindnæringen er i dag sikret store subsidier, men vil kanskje over tid bli skattlagt med grunnrenteskatt. Historien kan derfor bli gjentatt. Et sentralt poeng er å innføre en nøytral grunnrenteskatt i rett tid, med en innretning som gjør at staten bærer sin rettmessige del av risiko og investeringer.