Riking fryktet skattesjokk – ga 70 mill. i arv fredag kveld

Rykter om en ny arveavgift har kokt hos finans- og blant skatteadvokater gjennom helgen. Danske Bank-advokat Per-Ole Hegdahl ble kontaktet av en klient allerede fredag. Danske Bank-kunden fikk oversendt gavebrev, og gjennomførte arveoppgjøret før et fryktet skattesjokk skulle skje allerede tirsdag.

– Jeg fikk bakoversveis da jeg fikk høre om dette fredag. Vi begynte å ringe rundt, og andre hadde hørt det samme, sier Per-Ole Hegdahl til Finansavisen.

Tirsdag avviser imidlertid finansministeren at de nå har en plan om arveavgift. Ryktespredningen var imidlertid så sterk at Danske Bank-kunden ikke turte vente.

– Klienten spurte hvordan han kunne dokumentere at boligen var overført til barna umiddelbart. Han var engstelig for at overskjøtingen var bestemmende for når arvefallet fant sted.

Kunden tok grep umiddelbart. Jeg oversendte gavebrev, og han skulle fylle ut og sende kopi til Skatteetaten

Per-Ole Hegdahl

Arvet 70 mill. på én dag

Skattebetaleren satt med to boliger, hvorav én i Oslo til en verdi av 70 millioner kroner, som han ville overføre til to barn samme dag, det vil si fredag. Poenget var å få registrert arven på et tidligere tidspunkt enn tinglysningen skulle skje.

– Kunden tok grep umiddelbart. Jeg oversendte gavebrev, og han skulle fylle ut og sende kopi til Skatteetaten. På den måten dokumenterte han dette allerede fredag. Dermed var han trygg.

– Finansministeren sier nå at han ikke har plan om arveavgift.

– Flere mente at ryktet var satt ut for å få Finansdepartementet til å dementere. Slikt sett har det slått til. Men klienten sa imidlertid at arveavgift ville komme uansett. Dermed valgte han heller å sove godt om natta i stedet for å bekymre seg for kostnader som kunne komme, sier Hegdahl.

– Selv om det påpekes at det vil komme høyt bunnfradrag er et bunnfradrag på 2 millioner kroner ingenting. Det er langt fra høyt.

– Stort påtrykk

Store kutt i aksjerabatter, økt utbytteskatt og ikke minst innføringen av grunnrenteskatt har gitt nordmenn tynnslitte nerver i skattespørsmål. Det merker skatteadvokatene, som Per-Ole Hegdahl.

– Det er stort påtrykk knyttet til hva som er optimalt for å redusere risiko for arveskatt. Det handler om fast eiendom og om aksjer og hva som må til, sier han.

– Noen er redde for at barna skal få for store verdier og miste motivasjonen til å jobbe. Andre er redde for at de gir fra seg for mye av de verdiene de har bygget opp. Det er også spørsmål kyttet til A-aksjer og B-aksjer, og hva som må til for at arvefall skal anses gjennomført, sier Hegdahl.

Les også

Skattesjokk fra regjeringen?

Sterke rykter i finansmiljøet og blant skatteadvokater sa at regjeringen var i ferd med å gi Norge nytt skattesjokk. Og det med tilbakevirkende kraft.

Må arve på ordentlig

Skatteadvokaten nevner flere forhold som gjør at arvefall kan anses som ikke gjennomført fordi det knytter seg for mange betingelser til arven. Eksempelvis at man ikke har rett til å ta pant i aksjer, ikke har rett til utbytte og ikke har rett til å selge.

– Da kan man stille spørsmål ved hvem som faktisk eier aksjene, sier Hegdahl.

Slike eierbeføyelser kan være retten til å selge, bruke, pantsette, gi bort, leie ut, stemme for og få avkastningen fra eiendelene som arves.

– En overføring av aksjer, fast eiendom eller andre formuesobjekter der alle eierbeføyelser overføres vil etter min mening ikke kunne rammes av eventuelle nye arveskatteregler, sier Hegdahl.

– De som overfører verdier som de fortsatt ønsker å ha noe kontroll på som virkelig bør ta en ekstra runde med advokat for å sikre at overføringen står seg også i forhold til nye eventuelle arveskatteregler. Dropper de denne øvelsen risikerer de å få en stor uventet arveskatteregning i fanget, sier han.