Rundt 330 milliarder kroner er bundet opp i fripoliser. Midlene forvaltes av livselskaper og pensjonskasser. Lave buffere hos livselskaper gjør at risikotakingen i forvaltingen er svært lav. Dermed blir det heller ikke noe særlig avkastning ut over rentegarantien. Meravkastning lik lønnsvekst er imidlertid det som trengs for at fripolisene skal opprettholde sin kjøpekraft. Uten oppregulering av ytelsen mister fripolisene kjøpekraft for hvert år som går.
Regelverket har fått mye av skylden, sammen med lavt rentenivå. En arbeidsgruppe har derfor utredet endringsforslag som skal legge til rette for høyere aksjeandel i forvaltning av fripoliser. Forslagene, som var på høring allerede i 2019, er ennå ikke blitt fulgt opp av regjeringen. Nå ryktes det at finansministeren har børstet støv av rapporten.
Sentralt i arbeidsgruppens forslag lå ideen om et sammenslått og mer fleksibelt bufferfond. I dag kan leverandørene bygge opp ulike buffere: tilleggsavsetninger kan utgjøre opp til 12 prosent av premiereserven og kan brukes til å dekke manglende avkastning for å oppfylle den årlige rentegarantien. Tilleggsavsetninger kan imidlertid ikke dekke negativ avkastning. En annen buffer er kursreguleringsfondet, der urealiserte gevinster samles opp. Ved å realisere gevinstene, kan foretakene styre den bokførte avkastningen for å oppnå rentegarantien.
Å slå sammen disse bufferne til et kundefordelt fond som kan dekke negativ avkastning, mener arbeidsgruppen og bransjen vil legge til rette for høyere risiko i forvaltning. Arbeidsgruppen satte imidlertid spørsmålstegn ved om så faktisk vil skje: «Et sentralt spørsmål er uansett om det er grunn til å forvente at en slik endring faktisk gir pensjonsleverandørene tilstrekkelige incentiver til å forvalte porteføljene med mer risiko.»
Hva hvis livselskapene tar høyere risiko? Da må vi forvente at det kan bli flere forekomster av negativ avkastning i enkelte år
Da Finansforbundet sammen med YS svarte på høringen, støttet vi forslaget til tross for usikkerheten om hvordan livselskapene faktisk vil innrette seg. Vi vurderte at nedsiden for kunden er liten. Ja, forslaget innebærer en risikooverføring fra leverandøren til kunden. Kundens bufferfond vil kunne brukes til å dekke negativ avkastning, noe som i utgangspunktet bryter med rentegarantien.
Sannsynligheten for negativ avkastning er imidlertid liten ved dagens forsiktige forvaltning. Selv i unntaksåret 2022, med fall i markedsverdi for sikre rentepapirer, viser Finanstilsynets resultatrapport at livselskapenes samlede bokførte avkastning i kollektivporteføljen ikke bikket under null.
Hva hvis livselskapene tar høyere risiko? Da må vi forvente at det kan bli flere forekomster av negativ avkastning i enkelte år. Samtidig vil formålet om høyere risikotaking bli oppfylt. Over tid betyr det høyere forventet avkastning, men større svingninger fra år til år. Fripolisekundene vil komme bedre ut i og med at pensjonspenger er langsiktig sparing.
Da arbeidsgruppen gjorde sine vurderinger, var vi inne i en lang periode med lave renter. Renter på tiårige norske statsobligasjoner var lavere enn den gjennomsnittlige beregningsrenten for fripoliser. Ved lavere markedsrenter enn avkastningsgarantien, tok leverandørene akkurat så mye risiko som er nødvendig for å oppnå avkastning lik garantiene.
Nå er markedsrentene kommet godt over avkastningsgarantien. Arbeidsgruppens prognose i 2018 var at det vil få fortegnet til å snu: kontraktene blir mer lønnsomme, konkurransen om fripolisekunder tar seg opp og leverandørene vil ha rom for og bedre incentiver til å øke risikoen i forvaltningen. Den neste tiden vil vise om arbeidsgruppens prognoser slår til, eller om livselskapene i stedet tar ned risikoen i forvaltningen, siden de nå kan oppnå rentegarantien uten at de må ta risiko. Den faktiske tilpasningen til høyere markedsrenter er syretesten for arbeidsgruppens forslag om et sammenslått bufferfond. Hvis risikotakingen øker som følge av renteoppgangen, er det et godt tegn for at regelverksendringen også vil trekke i riktig retning. Alternativet er at livselskapenes bare avlastes fra risiko på fripolisekundenes bekostning.
Sven Eide
Sjeføkonom i Finansforbundet
