1. Størrelsespremien er tilbake
Mindre selskaper leverer normalt bedre langsiktig avkastning enn større. «Størrelsespremien» ble identifisert i 1993 av de nobelprisvinnende forskerne Eugene Fama og Ken French, som fant «Small Minus Big» (SMB) for å være en nøkkelfaktor (ved siden av verdi) for å forklare meravkastning i aksjemarkedet. Studien deres viste at de 10 prosent minste amerikanske aksjene slo de største 10 prosentene med 2,4 prosent årlig. Historien viser dessuten at small-caps er blitt belønnet i etterkant av tidligere kriser.
2. Svært attraktive verdsettelser
Globale småselskaper har fortsatt å gi bedre resultater så langt i 2023, men forblir verdsatt til gode priser. I USA, for eksempel, handles Russell 2000-indeksen for mindre selskaper for tiden på en forward P/E på 13,5x, altså rundt 13 prosent under det historiske gjennomsnittet.
Prisene ser enda billigere ut i forhold til store selskaper. Mindre selskaper har vært handlet til høyere priser enn større selskaper over en lengre periode, men nå er de små amerikanske selskapene 30 prosent billigere. En så stor rabatt har vi kun sett under IT-boblen.
3. Stadig lavere under radaren
Fremveksten av passiv investering de siste årene har bidratt til å presse verdivurderinger av store selskaper høyere, men også økt ineffektivitet i den mindre enden av markedet som kontrære aksjeplukkere kan bruke til sin fordel. De fleste indeksene er vektet etter markedsverdi, noe som betyr at fondene som følger indeksene naturlig vippes mot de største aksjene; gjennomsnittlig bedriftsstørrelse i den globale indeksen er for eksempel over 20 milliarder dollar.
Etter at megaselskapenes tiår nå er over, er det på tide å vende de store ryggen i jakten på god avkastning
Større aktive fond unngår også ofte mindre selskaper – det samme gjør «skapindeksforvaltere» som hevder å være aktive, men likevel holder seg til referanseindeksen. Resultatet er at de dekkes av stadig færre analytikere.
At informasjonen er vanskelig tilgjengelig skaper et marked hvor investorer som klarer å gjøre sin egen research kan utnytte ineffektiviteten. Særlig nå når en rekke small-caps handles til store rabatter.
4. Det bygger opp til syklisk medvind
Markedet har allerede forutsett at resesjon er rundt hjørnet. Noen få geografiske områder opplever allerede økonomisk tilbakegang. Mindre selskapers inntekter kan være mer sykliske, og resesjonsfrykt har derfor rammet deres verdsettelse uforholdsmessig hardt. Dette er blitt forsterket av oppfatningen om at store selskaper generelt har større prissettingskraft for å håndtere økende inflasjon.
Med høy inflasjon, som trolig nærmer seg toppen, og forhåpninger om en mykere økonomisk landing, har imidlertid mindre selskaper blomstret. De har også en tendens til å gjøre det bedre enn større selskaper når de går inn i resesjon, da de kan kutte kostnader og varelager lettere, og deretter gjenoppbygges raskere etter hvert som økonomien kommer seg. Dette gjenspeiles i at small-caps har prestert bedre enn large-caps i hver av de siste seks amerikanske resesjonene siden 1980, og gir overlegen avkastning inn i og gjennom gjenopprettingsfasen av den økonomiske syklusen.
5. Små selskaper driver det grønne skiftet
Sammen med overlegen økonomisk avkastning, kan små selskaper tilby miljømessige fordeler, til tross for at de ofte blir oversett i fremveksten av bærekraftige investeringer. ESG-vurderinger er i stor grad styrt av rapportering og retningslinjer, og de er mer positive til større selskaper som har større ressurser til å fremskaffe bærekraftsdata og -rapportering. Dette styrer i sin tur ESG-fond mot store selskaper, og skaper ytterligere markedsineffektivitet som kan utnyttes.
Etter at megaselskapenes tiår nå er over, er det på tide å vende de store ryggen i jakten på god avkastning. Jeg er overbevist om at det er i small-cap at vi finner de virkelige vinnerne i årene fremover.
Jonas Edholm
Porteføljeforvalter i Skagen Focus
(Skagen Focus er et aktivt aksjefond som primært investerer i små og mellomstore selskaper. Red.)
