Luksus leder børsoppgangen
Sterke salgstall for første kvartal løftet LVMH-kursen til en ny toppnotering torsdag. Andre luksusaksjer steg med 3-5 prosent.
![Article lead](https://imaginary.finansavisen.no/resize?url=https%3A%2F%2Fsmooth-storage.aptoma.no%2Fusers%2Fhegnar%2Fimages%2F81873772.jpg%3Ft%5Bquality%5D%3D100%26%26accessToken%3D1b56b438b9e849837921ee9609251b8846654e1e5af20b16ec0532f5f8140021)
I dagens økonomiske klima, med høy inflasjon og lav lønnsvekst, får vi en stadig mer markant todeling av forbruksmarkedet. Lavprisaktørene gjør det bra, idet folk tvinges til å redusere sine utgifter, mens luksusmerkene drar nytte av at den mest velstående delen av befolkningen fortsatt har god råd.
Torsdag steg den globale lederen i det sistnevnte segmentet, LVMH, til en ny toppnotering. Eieren av blant andre Louis Vuitton og Christian Dior meldte om en årlig inntektsvekst på 17 prosent i første kvartal, delvis som følge av en kraftig rekyl i Kina. Økningen var mer enn det dobbelte av analytikernes snittestimat. LVMHs aksjekurs steg med nesten 5 prosent, mens andre luksusprodusenter som Richemont, Kering, Burberry, Christian Dior og Hermes fikk løft på 2-4 prosent.
Ved firetiden var amerikanske Delta Air Lines derimot ned med 3 prosent, til tross for overraskende positiv guiding for andre kvartal. Ledelsen tror flyselskapets omsetning vil øke med 15-17 prosent fra samme periode i fjor, samt at inntjeningen blir 2,00-2,25 dollar per aksje. På forhånd hadde analytikerne sett for seg en inntektsvekst på 14,6 prosent og en inntjening på 1,66 dollar per aksje. I første kvartal skuffet imidlertid både topp- og bunnlinjen.
Av aksjene i S&P 500-indeksen gjorde Progressive Corporation det aller verst. Forsikringsselskapet bedret inntjeningen med 43 prosent, men analytikerne hadde spådd langt mer vekst. Aksjekursen var torsdag ettermiddag ned med mer enn 6 prosent.
På makrofronten kom det statistikk som underbygger antagelser om at USAs inflasjon sakte, men sikkert beveger seg mot sentralbankens mål på 2 prosent. Produsentprisene, som typisk leder endringer i konsumprisindeksen, sank med 0,5 prosent fra februar til mars. Dette innebærer at den årlige PPI-veksten bare var 2,7 prosent, mindre enn noen gang siden januar 2021. Fallet skyldtes hovedsakelig lavere bensinpriser. På forhånd var produsentprisene ventes å stå på stedet hvil i forrige måned.
Det var dessuten flere tegn på svakhet i USAs jobbmarked. Antallet nye søknader om arbeidsledighetstrygd økte til 239.000 i forrige uke, mens konsensusestimatet lå på 233.000.