Et høyere rentenivå har gjort at banker og andre private investorer har begynt å se etter avkastning andre steder enn i utviklingsprosjekter. Selv om mange bedrifter har utviklingsprosjekter som er avgjørende for det grønne skiftet, næringsutvikling og fremtidig eksport, kan usikkerheten føre til at man dropper prosjektene.
– Vi ser en tendens til at de som vanligvis investerer i innovative prosjekter er mindre villige til å ta risiko. Innovasjon Norges rolle som «grønn industribank» er derfor viktigere enn på lenge, sier adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
I fjor tildelte Innovasjon Norge 1,3 milliarder kroner i risikolån til norsk næringsliv. Risikolån fra Innovasjon Norge kan brukes til kapitalstyrking i etablerte bedrifter dersom kapitalbehovet er begrunnet i vekst eller internasjonal satsing.
Ny unormal
En sentral rolle for Innovasjon Norge er å utløse privat kapital til bedriftene. Ifølge Innovasjon Norge har private aktører vist seg å være mer villige til å ta risiko når en bedrift allerede har fått tilbud om lån og garantier fra dem.
– Mange sier at vi er tilbake til «den nye normalen» etter pandemien, men vi er i en «ny unormal». Vi ser at det er et udekket kapitalbehov i markedet, noe som kan bli en utfordring for ønsket industriutvikling, verdiskaping og eksport fremover, sier Haugli.
– Vår rolle er å korrigere for denne markedssvikten, slik at norske bedrifter kan utnytte de store markedsmulighetene, legger han til.
250 prosent vekst i fjerde kvartal
I løpet av 2022 fikk 20 norske bedrifter til sammen 591 millioner kroner i vekstlån og grønne vekstlån fra Innovasjon Norge.
Med vekstlån til internasjonalisering og eksport kan Innovasjon Norge finansiere 10-25 millioner kroner av bedriftens arbeidskapitalbehov, uten samtidig å stille strenge krav til sikkerheter. Det er en toppfinansiering til bedrifter som trenger økt arbeidskapital for å akselerere veksten på internasjonale markeder. Mens grønt vekstlån åpner for at Innovasjon Norge kan finansiere inntil 75 prosent av en investering, opptil 35 millioner kroner.
Veksten var størst mot slutten av fjoråret, og i fjerde kvartal innvilget Innovasjon Norge økte innvilgede vekstlån til internasjonalisering og eksport med 250 prosent fra samme periode i 2021, det vil si fra 36 millioner kroner til 90 millioner kroner.
Til sammen ble det bevilget 166 millioner kroner til vekstlån til internasjonalisering og eksport og 425 millioner kroner til grønne vekstlån, opplyser Innvoasjon Norge.
Veksten i etterspørselen har også fortsatt inn i 2023, men på grunn av makroøkonomiske forhold har ikke organisasjonen foreløpig fått understøttet den økte etterspørselen med faktiske bevilgninger.
Tveegget sverd
For Innovasjon Norge-sjefen er det et tveegget sverd at disse nye låneproduktene (etablert høsten 2021 og høsten 2022) er såpass etterspurt.
– Det er negativt at private aktører som vanligvis investerer i innovative prosjekter ser ut til å være mindre villige til å ta risiko. På den annen side er det positivt at de to nye låneproduktene blir såpass etterspurt på kort tid. Det betyr at disse tjenestene møter et udekket kundebehov i markedet, sier Haugli til Finansavisen.
Til sammen bidro Innovasjon Norge med 7,1 milliarder kroner til norsk næringsliv i fjor. Det er en nedgang fra både 2020 og 2021, hvor det ble utdelt henholdsvis 12,5 milliarder og 9,2 milliarder, hvor utdelingene ble ekstra store på grunn av pandemien.
Ifølge Kundeeffektundersøkelsen til Innovasjon Norge fra februar mener 88 prosent av de spurte bedriftene at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for gjennomføring av prosjektet. Det er likevel en nedgang fra 2020 og 2021, noe som kan tyde på at støtten var mer kritisk for bedriftenes innovasjons- og utviklingsarbeid under pandemien.
