– Når antall konkurser øker hos våre største handelspartnere, øker selvsagt også risikoen for konkurser her i Norge, sier Espen Swartling, norgessjef for kredittforsikringsselskapet Allianz Trade.
I en fersk analyse fra selskapet kommer det frem at de forventer en kraftig økning i antall konkurser over hele verden fremover.
Rapporten Global Insolvency Report 2023 anslår at 4.330 norske bedrifter vil ha å store problemer med å betjene gjelden at de kan bli slått konkurs i løpet av 2023. Hvis alle bedriftene skulle bli slått konkurs, vil det tilsvare en økning på 17 prosent sammenlignet med fjoråret. Allianz Trade forventer likevel at den negative trenden vil fortsette og forventer at antall konkurser skal fortsette å vokse med 10 prosent til 4.750 i 2024.
Det gjør at man nesten er tilbake på pre-pandeminivåer, ettersom det i 2019 var 5.013 bedrifter som ble slått konkurs.
– Under pandemien ble mange bedrifter holdt kunstig i live av offentlige støtteordninger. Nå som støtteordningene rulles tilbake, er det mange bedrifter som ikke lenger klarer å betjene gjelden sin. Samtidig øker presset på alle bedrifter på grunn av svak krone, høy inflasjon og konkursrisiko hos utenlandske handelspartnere, sier Swartling.
Verre i Europa
Til tross for at konkusveksten i Norge kan virke skremmende, forventer kredittforsikringsselskapet en enda større økning antall konkurser hos noen av våre største handelspartnere.
Blant annet i Tyskland forventer Allianz Trade at antall konkurser skal øke med 22 prosent til 17.800, mens i Storbritannia er de samme tallene 16 prosents vekst og 28.500 konkurser.
Frankrike er det landet som Allianz Trade venter at det vil komme flest konkurser. Kredittforsikringskjempen forventer at 59.000 bedrifter i Frankrike blir insolvente i 2023, som er en økning på 41 prosent fra 2022. Mens i Sverige er forventningene om 8.010 konkurser, noe som tilsvarer en økning på 11 prosent.
Til sammen forventer Allianz Trade at antall konkurser globalt vil stige med 21 prosent, mens i Europa forventer de en økning på 24 prosent.
Ifølge Swartling er de potensielle konkursbølgene i våre naboland som bør bekymre mest.
– Vi er en liten, åpen økonomi som er avhengig av å importere ferdigvarer og innsatsfaktorer fra resten av verden, og å eksportere varer og tjenester tilbake. Flere konkurser hos våre viktigste handelspartnere betyr også økt risiko for norske bedrifter som handler med utlandet – som igjen kan smitte over på andre norske bedrifter, sier han.
– Rammet dobbelt
Swartling peker på store varelagre som en av de viktigste årsakene til at konkursrisikoen har økt hos norske bedrifter.
– Usikre forsyningskjeder har gjort det vanskeligere å styre innkjøpene etter etterspørselen. Dermed er bedriftene blitt tvunget til å gå fra en «just-in-time»-modell til en «just-in-case»-modell. De fleste lagerførende bedrifter har derfor hatt en betydelig økning i varelageret sitt, ofte finansiert med kortsiktig gjeld, sier han.
Særlig bedrifter innen detaljhandel, bygg og anlegg, og industri har fått økt konkursrisiko på grunn av store varelagre.
– Nå blir disse bedriftene rammet dobbelt av redusert etterspørsel og økte renter. Det kan bli kroken på døra for mange, sier Swartling.
