Tyrkiske aksjer fikk juling mandag, etter at helgens presidentvalg ble avsluttet uten noen klar vinner. Ettersom hverken president Recep Erdogan eller opposisjonskandidaten Kemal Kilicdaroglu fikk minst 50 prosent av stemmene, skal det avholdes et nytt valg den 28. mai. Investorene hater usikkerhet, og det endte med at Istanbul-børsens hovedindeks stupte mer enn 5 prosent. Som om ikke det var nok, svekket tyrkiske lire seg med nesten 1 prosent.
Siemens Energy, som leverer utstyr og tjenester til kraftsektoren, gjorde det derimot bra. Selskapet meldte om en rekordstor ordrebok og overraskende høy omsetning i sitt andre regnskapskvartal. Topplinjen økte med hele 24 prosent fra samme periode i fjor. I tillegg ble guidingen for årets inntektsvekst jekket opp fra 3-7 prosent til 10-12 prosent. Aksjonærene ble belønnet med et kursløft på godt over 3 prosent.
For øvrig advarte Europakommisjonen at eurosonens konsumprisvekst trolig blir 5,8 prosent i år, og 2,8 prosent i 2024. At nivået neppe vil falle til Den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent med det første innebærer at styringsrenten sannsynligvis må heves enda mer – noe som i sin tur ventes å gjøre det vanskeligere for bedrifter og husholdninger å få tilgang på finansiering. Europakommisjonens estimat for årets BNP-vekst i eurosonen ble likevel oppjustert fra 0,8 til 1,0 prosent, mens tallet for 2024 ble økt fra 1,6 til 1,7 prosent.
Fra USA kom det flere tegn på at økonomien slettes ikke er i god form. En indeks basert på spørreundersøkelser i delstaten New Yorks industrisektor sank fra 11 i april til minus 32 i denne måneden, mens det på forhånd var ventet en svekkelse til minus 5. Alt under null viser at aktiviteten avtar. Denne månedens fall var dessuten det største i statistikkens historie, dersom vi ser bort ifra perioden med coronarelaterte nedstengninger. Bestillinger og leveranser var kraftig ned, samtidig som betalte priser økte. I tillegg fortsatte selskapene å redusere sin bemanning.
Raphael Bostic, som leder Feds Atlanta-kontor, uttalte likevel at sentralbanken neppe kommer til å redusere styringsrenten innen utgangen av året, selv om USA skulle gå inn i en resesjon. Markedet er av en helt annen oppfatning. Der priser traderne fremdeles inn rentekutt på minst 0,75 prosentpoeng senere i år.
