Faren for mislighold av USAs statsgjeld nærmer seg null, etter at republikanerne og demokratene i helgen ble enige om å heve landets gjeldstak. Det gjenstår at Kongressen godkjenner avtalen som nå er inngått. Mandag ettermiddag var aksjemarkedene i Tyskland, Frankrike og Italia likevel noe ned. I Storbritannia, USA og en del andre land var det helligdag, så der var børsene stengt.
Svenske SBB fikk uansett et kursløft på 4 prosent. Eiendomsselskapet meldte at det nå søkes strategiske alternativer, inkludert salg av hele eller deler av konsernet. SBB har slitt som følge av høyere renter, og aksjekursen er fremdeles ned med 80 prosent på ett år.
For øvrig kom det i forrige uke statistikk som viser både vedvarende høy inflasjon og fortsatt økonomisk vekst i USA. Dette har skapt forventninger om høyere renter, og uten en gjeldstak kan vi også vente oss en flom av ny statsgjeld i markedet. Mandag ettermiddag priset derivatmarkedet inn en 61 prosent sjanse for at Fed funds-renten heves med et kvart prosentpoeng allerede 14. juni. Tallet er opp fra 26 prosent for en uke siden.
Har markedet rett, får vi deretter en økonomisk oppbremsing, og i andre halvår ventes renten å falle fra 5,25 til 5,00 prosent. Ved utgangen av 2024 regnes en styringsrente på 3,25 prosent som mest sannsynlig, noe som impliserer at de pengepolitiske innstramningene innen den tid vil ha gitt seg utslag i langt lavere konsumprisvekst.
Amerikanske aksjer er samtidig priset som om de gode tidene vil vare svært lenge. Forfatter og investor Ole Thoresen advarer på sin nettside at Shillers P/E, som måler S&P 500s prising mot en tiårig inflasjonsjustert snittinntjening, nå er 80 prosent høyere enn sin historiske median. For å normaliseres trengs et børsfall på 45 prosent.
Amerikanske aksjer er dessuten svindyre i forhold til aksjene i resten av verden. Sistnevnte er tilnærmet normalt priset. Forskjellen skyldes delvis optimisme rundt amerikanske Big Tech-selskaper.