Nasking sender butikkaksje hodestups
Verdens tredje største sportsutstyrkjede skuffet stort i andre kvartal. Tirsdag ettermiddag var aksjen ned med 24 prosent.

I USA forduftet 24 prosent av Dick's Sporting Goods' børsverdi. Selskapet, som minner om norske XXL og er større enn franske Decathlon, bommet på analytikernes topp- og bunnlinjeestimat for andre kvartal og nedjusterte guidingen for hele året. Meglerhusene hadde ventet en inntjening på 3,81 dollar pr. aksje, men fasiten ble elendige 2,82 dollar – 23 prosent mindre enn for et år siden. De skuffende tallene skyldtes omfattende nasking i butikkene, samt generelt svak etterspørsel etter friluftsutstyr.
Butikkjeden skal nå redusere sin bemanning, og det samme er tilfellet for Charles Schwab. Finansgiganten, som er en leder innenfor nettmegling, satser på å spare en halv milliard dollar årlig ved å sparke ansatte og stenge kontorer. Den har allerede kvittet seg med nesten 1.300 medarbeidere siden oktober 2020. Aksjen var tirsdag ettermiddag ned med 3 prosent, noe som innebærer at aksjonærene har tapt 30 prosent siden nyttår.
I Europa var franske Ubisoft Entertainment et lyspunkt. Kursløftet på 9 prosent skyldtes at Microsoft vurderer å overføre en rekke spillrettigheter til selskapet. Grepet er del av en foreslått avtale med Storbritannias myndigheter, som ønsker å forhindre at Activision Blizzard-oppkjøpet gjør Microsoft for dominerende i spillmarkedet. Et tidligere, mindre generøst avtaleforslag ble avslått.
På makrofronten ble det kjent at den britiske industriproduksjonen i de seneste tre månedene falt mer enn noen gang siden september 2020, under coronakrisen. Nedturen var særlig ille i bilsektoren. I tillegg var ordreboken svakere enn normalt. Statistikken bidro til at rentene på tiårige britiske statsobligasjoner var ned. Tirsdag ettermiddag hadde Londons FTSE 100-indeks derimot lagt på seg 0,3 prosent.
I USA steg renten på tiårige statsobligasjoner derimot til hele 4,37 prosent, mer enn noen gang siden 2007. Så sent som i april lå nivået på bare 3,26 prosent. Utviklingen skyldes at landets kjerneinflasjon fremdeles ligger på 4,7 prosent, tross Feds mange rentehevinger.