Den italienske regjeringen sendte sjokkbølger gjennom finansmarkedene da den 8. august la frem et forslag om 40 prosent skatt på superprofitt i bankene, og utløste kraftige fall i italienske bankaksjer.
– Veldig farlig
Reaksjonene har fått regjeringen til å tone ned planene, men nesten en måned senere studerer den fortsatt hvordan den kan få skatten til å fungere, melder CNBC.
– Det er en veldig dum lov, sa partisekretær Carlo Calenda i det italienske partiet Azione til kanalen under helgens European House Ambrosetti Forum.
– Dette er noe alle internasjonale investorer vil se på og si: «Wow, dette er veldig farlig. Jeg vil ikke investere langsiktig i Italia når jeg vet regjeringen kan komme inn og si at den vil ta en del av overskuddet ditt», la den tidligere viseministeren for økonomisk utvikling til.
Bedre lovtekst?
Brothers of Italy, det ledende partiet i regjeringskoalisjonen, hevder likevel at bankene ikke har sendt høyere renter videre til innskuddskundene. Økonomiminister Giancarlo Giorgetti sa ifølge Reuters på Ambrosetti at skatteforslaget «sikkert kan forbedres...men jeg godtar ikke at den betraktes som en urettferdig skatt.»
Utenriksminister Antonio Tajani og leder for sentrum/høyre-partiet Forza Italia, hevder regjeringen er stabil og at skatteforslaget ikke skaper spenning.
– Det er riktig å be bankene om hjelp, men samtidig viktig å skille mellom store og små banker. Vi må snakke med bankene for å se om det er mulig å skrive en bedre lovtekst, sa han til CNBC.
Engangsskatt
I kjølvannet av skatteforslaget estimerte Citi-analytikere at engangsskatten vil tilsvare rundt 19 prosent av bankenes nettoresultater.
Skattesatsen på 40 prosent vil bli pålagt netto renteinntekter som overstiger 3 prosent årlig vekst i 2022 fra 2021-nivåer, og rentenetto som overstiger 6 prosent årlig vekst i 2023 fra 2022-nivåer.
Bankene må ifølge forslaget betale skatten innen seks måneder etter slutten av regnskapsåret.
Land som Spania og Ungarn har allerede pålagt ekstraordinære skatter på banksektoren.
