Walter Isacssons nye biografi om Elon Musk slippes tirsdag. 12 timer før bokhandlerne åpnet i New York var boken ute på det kinesiske markedet, hvor forlaget Citic Press Group mandag høynet prisen fra 59 til 79 yuan (nærmere 11 dollar), melder CNBC.
Ifølge en oversettelse kanalen har gjort av samtaler mellom forlaget og sjefstranslatør Chris Sun ble det trykket opp et sjeldent ekstraopplag i løpet av forhåndssalget, i det som er Citics «største konfidensielle prosjekt» i år.
Forlaget var ifølge Sun ikke i stand til å oppgi salgstall pr. tirsdag, men på nettbutikken JD.com har versjoner av den nye Musk-biografien på kinesisk inntatt alle pallplassene i kategorien finans- og økonomibiografier, foran Isaacsons biografi om Apple-gründer Steve Jobs.
– Vanlige kinesere er mer oppmerksomme på teknologigründere, og har veldig høye tanker om Musk. Noen er stolte over å være Tesla-eiere, sier Sun ifølge CNBC – og bemerker at Ashlee Vances tidligere biografi om Musk også har vært populær i Kina.
Et ukrainsk «nødanrop»
Utdrag av den seneste biografien, med tittelen «Elon Musk», ble omtalt av flere amerikanske medier i forrige uke. Og mest oppmerksomhet fikk passasjen om at Musk i skjul ga ordre om å slukke Starlink-nettet for å forstyrre et ukrainsk angrep mot den russiske marineflåten.
Hovedpersonen responderte ifølge CNN på utdraget sist torsdag – i form av et innlegg på X (Twitter), som han selv eier. Der hevdet Musk at Starlink, den satellittbaserte internettjenesten han eier gjennom SpaceX, aldri var aktiv over Krim-halvøya og at Ukrainas regjering sendte et «nødanrop» til ham om å aktivere den.
«Det var et nødanrop fra myndighetene om å aktivere Starlink helt til Sevastopol (en havneby på Krim-halvøya, red.anm.). Det åpenbare formålet var å senke størstedelen av den russiske flåten på anker. Om jeg hadde gått med på forespørselen, ville SpaceX ha vært eksplisitt medskyldig i en stor krigshandling og eskalering av konflikten», skrev Musk.
Biden- og Putin-samtaler
Milliardæren fryktet det han har beskrevet som et «mini-Pearl Harbor», en frykt som ifølge forfatteren Isacsson var drevet av Musks egne samtaler med høytstående russiske tjenestepersoner.
Musk blir i boken sitert på at Starlink ikke var ment for å involveres i kriger, men for «at folk skal kunne se på Netflix, slappe av og komme seg på nett for skole og gjøre fredelige ting.»
Satellittjenesten har uansett gjort Tesla- og SpaceX-eieren til en maktfaktor amerikanske myndigheter ikke kan overse, og partene har i løpet av Ukraina-krigen vært i tett dialog. Blant andre har Musk ifølge CNN vært i samtaler med president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.
Verdens rikeste mann har også tidligere vært gjenstand for anklager om å skru av Starlink-nettet for å forhindre angrep. The New Yorker skrev i fjor at Musk hadde snakket personlig med president Vladimir Putin før han kuttet nettilgangen for ukrainske styrker.
