I forrige uke inviterte næringsminister Christian Vestre (Ap) norske gründere til diskusjon om næringspolitikk. Det er et utmerket og velkomment initiativ fra næringsministeren! Men jeg savnet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), for uten samarbeid med finanspolitikken, vil Vestres forsøk på å fremme gründerskap og skape flere norske enhjørninger ikke lykkes.
Den 26. september var jeg blant gründerne som ble invitert. Vi fikk tildelt tre minutter hver til å uttrykke våre meninger om næringspolitikk. Det er flott at Vestre ser verdien i gründere for å fremme verdiskapning og arbeidsplasser, men som Anton Sport uttrykker i reklamene sine, er det «nok snakk». I årevis har vi vært begrenset av et utdatert, særnorsk regelverk i utakt med resten av Europa. Vi har snakket mye, men det skjer lite.
Vestre er utvilsomt en visjonær med store ambisjoner. Han vil ha flere norske enhjørninger. Noe han poengterte både før og etter møtet. I invitasjonen uttalte han at gründere er nøkkelen til å lykkes med grønn omstilling i Norge, og fremhevet viktigheten av lave terskler for å starte bedrifter og gode muligheter for skalering. Jeg skulle bare ønske Finansdepartementet delte det samme synet og de samme visjonene. For akkurat nå hindrer de vekst ved å ikke iverksette EU-forordningen for folkefinansiering, som ville ha styrket forbrukerbeskyttelsen og muliggjort skala og vekst for konseptet i Norge, samt forenklet norske investeringer i byggeprosjekter til entreprenører og gründere. Mesteparten av norsk folkefinansiert kapital blir kanalisert til boligbygging og oppstartsvirksomheter. Vedum og Vestre bør med andre ord samsnakke mer.
Forordningen som ble iverksatt i hele EU for to år siden har ligget nedstøvet på bordet til Finansdepartementet siden november 2021
Kort sagt ønsker vi å arbeide under samme regulatoriske rammeverk som i resten av EU. EU-forordningen om folkefinansiering trådte i kraft allerede 10. november 2020. Den setter strenge krav til aktørene, gir bedre forbrukerbeskyttelse, og sikrer bedre rammevilkår for næringen. Forordningen som ble iverksatt i hele EU for to år siden har ligget nedstøvet på bordet til Finansdepartementet siden november 2021.
Vi er nå underlagt særnorske reguleringer som kraftig begrenser investeringer i folkefinansierte prosjekter; du kan investere ubegrenset i aksjer og fond, men folkefinansiering er begrenset til 1 million kroner per person årlig. Det står i sterk kontrast til Sverige og resten av EU, hvor det ikke er slike begrensninger. Dette hindrer finansieringsløsninger som er alternative til banker i å finansiere flere og større prosjekter i Norge, sammenlignet med Sverige. Med like rammebetingelser kunne vi stimulert boligbyggingen gjennom tilførsel av sårt tiltrengt kapital til entreprenører og gründere. Samtidig ville vi gitt bankene sunn konkurranse.
Vi trenger en nærings- og finanspolitikk som spiller sammen for å støtte gründere i deres streben etter å bidra til verdiskapingen i samfunnet. Tilgang til EU-markedet er av uvurderlig betydning, et fundamentalt prinsipp bak vår tilknytning til EØS. Uten en harmonisering av regelverket står vi i fare for å forbli isolerte i et marked på 5 millioner, mens konkurrenter tilpasser seg og ekspanderer i et marked på over 400 millioner. Dette gir EU-baserte aktører en strategisk fordel når de etablerer seg i Norge, og vi vil være på sidelinjen, ute av stand til å ekspandere ut fra dag én når EU-regelverket til slutt blir implementert her.
Dette kan sammenlignes med RBK og Bodø Glimt i Europa League. Hvordan skulle de ha klart seg hvis reglene var helt annerledes i Norge? Hvem ville blitt de suksessrike «unicorn»-selskapene næringsministeren ønsker? Det er essensielt å harmonisere vårt regelverk med EU for å støtte gründere effektivt og sikre vår konkurranseposisjon. Det er på tide å handle og støtte arbeidsplasser og økonomisk vekst på en ordentlig måte.
Sebastian Harung
Daglig leder og gründer i Kameo
