Gjestekommentar: Vetle Lunde, senioranalytiker i K33 Research
Larry Fink, sjefen for verdens største kapitalforvalter BlackRock, har gått fra å kalle bitcoin for en indeks for hvitvasking til å hevde at oppgangen i kryptomarkedet skyldes en “flukt til kvalitet” i turbulente tider. Tidligere i år løftet han frem bitcoin som digitalt gull og hevdet at kryptovalutaer vil bli større enn nasjonale valutaer.
BlackRock og en rekke andre kapitalforvaltere lanserer i disse dager bitcoin ETFer i USA, og mange av de største finansinstitusjonene i verden bygger ut tjenester for oppbevaring, kjøp og salg av bitcoin. Grunnen er enkel: Kundene deres vil ha eksponering mot bitcoin, og finansinstitusjonene vil tjene penger.
Derfor er ikke det store spørsmålet hvorfor Wall Street omfavner bitcoin, men snarere hvorfor kundene deres gjør det.
Knappere enn gull
Bitcoin har overlappende styrker og svakheter. Sentralbankers mandat verden over er å sikre jevn og stabil prisvekst. Maskineriet smøres i dårlige tider og snevres inn i gode tider. Bitcoin representerer en motpol til tradisjonell pengepolitikk, med fullstendig rigid og avtakende inflasjon. Et uelastisk tilbud som gir grobunn for volatilitet i begge retninger, men som ivaretar forutsigbar knapphet.
I 2024 faller utstedelsen av bitcoin ytterligere, med den konsekvens av at den årlige inflasjonen i bitcoin (1,05%) for første gang blir lavere enn den i gull (2%). Herfra og inn i evigheten vil antall eksisterende bitcoin kun øke med 7%. Knappheten, i kombinasjon med at bitcoin med relativ enkelhet kan oppbevares på egen hånd uavhengig av størrelse, er bitcoins to mest appellerende egenskaper for langsiktige investorer.
Når gjelda blir for høy
Etter tiår med ekspansiv pengepolitikk står nå en rekke stater og valutaer overfor en eksistensiell utfordring. Gjelden er blitt enorm og kan ikke realistisk gjøres opp til dagens realverdi. Løsningen blir enten å tillate høy inflasjon eller tvinge frem konkurser og mislighold.
Til nå har sentralbankene forsøkt å gå en middelvei. Man har latt inflasjonen øke samtidig som man har økt rentene for å hindre at inflasjonen løper løpsk. De høye rentene har allerede krevd frem nødlån og likviditetstilførsel til insolvente banker i USA. Samtidig er renteutgifter i ferd med å bli USAs største kostnadspost. Rentekutt er den mest pragmatiske løsningen for å lette på kostnadsbyrden.
Bitcoin, et helt legitimt diversifiseringsverktøy
Kriser er regelen, ikke unntaket. Med finansiell uro verden over leter ansvarlige investorer etter muligheter for både kortsiktig avkastning og trygge langsiktige havner. I denne jakten er bitcoins fullstendig forutsigbare knapphet et yndet alternativ.
En ansvarlig forvalter skal bygge en portefølje som kan stå seg uansett vær, ikke bare gjøre det bra om værmeldingen slår til. Diversifisering er nøkkelen, og bitcoins fullstendig ukorrelerte prismønster mot Oslo Børs har klare fordeler.
Porteføljeeffekten av bitcoineksponering er iøynefallende, og peker i retning av at selv risikoaverse investorer er tjent med moderat bitcoineksponering. De siste fire årene ville en månedlig rebalanserende portefølje bestående av 3 prosent bitcoin og 97 prosent 60/40 aksjer/obligasjoner gitt en meravkastning på 11 prosent mot en ren 60/40-portefølje. En portefølje med forsiktig bitcoineksponering har også markant bedre risikojustert avkastning, synliggjort med en sharpe-forbedring på 17 prosent i samme tidsrom.
Med et sterkt verdiforslag på lang sikt, en halvering av bitcoinproduksjonen denne våren og ETFer på trappene, ser fremtiden lys ut for den største kryptovalutaen. Ser man dette opp mot den makroøkonomiske situasjonen verden befinner seg i med enorm gjeld, økende renter, forhøyet inflasjon og geopolitisk spenning, blir det lett å argumentere for at man er bedre rustet for fremtiden med litt bitcoin i porteføljen enn uten.
