Gjestekommentar: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia, CMC Markets
For noen uker siden omtalte vi i denne spalten hvordan kvinner over tid slår menn i aksjemarkedet, blant annet fordi de tar mindre risiko.
Kvinner er fortsatt i et klart mindretall blant investorene i de globale finansmarkedene, men andelen kvinnelige ultrarike (formue over 30 millioner dollar) globalt er økende.
Ved slutten av 2023 var det 43.457 slike ultrarike kvinner i verden, hvorav 337 dollarmilliardærer, ifølge en oversikt fra formuesforvalteren Julius Bär.
Tallene utgjør riktig nok bare henholdsvis 11 og 13 prosent av det totale antallet globalt, men har økt med 4,5 og 4 prosentpoeng bare siden 2010.
Det er ikke til å stikke under stol at det fortsatt er relativt få kvinnelige milliardærer som har skapt sine egne formuer. Og når mange er dårlig forberedt på å motta sine formuer nærmest over natten fra arv og skilsmisseoppgjør, skaper det nye muligheter og utfordringer for finansielle rådgivere og forvaltere.
Tre barrierer
Julius Bär definerer den typiske ultrarike kvinnen til å være i 60-årene, enten enke, arving eller hjemmeværende kone, og som regel fra USA, Kina eller Vest-Europa. Ofte er det snakk om penger fra «gammeldagse» sektorer som matvarer, detaljhandel eller industriproduksjon. Og det finnes store geografiske forskjeller: i Tyskland er 27,2 prosent av milliardærene kvinner, mens i Russland er andelen 1,7 prosent.
Julius Bär trekker frem tre barrierer som forklaring på hvorfor så mange færre kvinner enn menn har store formuer. Det ene er at kvinnelige gründere har vanskeligere for å få tilgang til kapital i tidlige faser, og at når kvinner først starter egne bedrifter, er det oftere av hensyn til å skape en mer fleksibel arbeidshverdag for seg selv enn å skulle vokse bedriften størst mulig.
Når det gjelder arv, nevnes det at mye av verdioverføringene skjer fra avdød ektemann til enke, som da får hånden på pengene så sent i livet at hun har begrenset med tid til å gjøre noe fornuftig med dem.
Og ikke minst tradisjonelle kjønnsroller: mannlige milliardærer som jobber døgnet rundt, har ofte en hjemmeværende partner, mens det fortsatt er vanskeligere for kvinner å få dette til å gå opp med barn i huset.
Andre behov
McKinsey-rapporten «Women as the next wave of growth in US wealth management» fra 2020 tok et dypdykk i hvordan fremveksten av kvinnelige superrike vil påvirke formuesforvaltere i tiden fremover.
Konklusjonen var klar: enorme summer vil komme i spill, fordi 70 prosent av kvinnelige arvinger så for seg å bytte finansiell rådgiver i løpet av det første året etter å ha overtatt ansvaret for formuen. Også nyskilte kvinner er et lukrativt segment, ofte førstegangskunder innen formuesrådgivning.
Men som så ofte ellers i livet sliter menn med å forstå kvinners egentlige behov, og det har åpnet for en rekke nye tilbud av og for kvinner.
For å lykkes over tid mener McKinsey det er viktig med en grunnleggende forståelse av hvordan de superrike kvinnene skiller seg fra mennene: de vil oftere benytte seg av en rådgiver, men også være mer opptatt av en god personlig relasjon til denne personen – som helst bør være en annen kvinne.
Dermed pågår det en drakamp om å gjøre seg attraktiv for disse kundene gjennom alt fra å ansette flere kvinnelige rådgivere til mer målrettet markedsføring.
Mer veldedighet
Det er visse sektorer som har fått en ekstra boost, blant annet veldedige organisasjoner innen helse, barnepass og utdanning.
Melinda Gates har stort sett jobbet med veldedighet etter skilsmissen fra Bill Gates i 2021. MacKenzie Bezos fikk med seg 38 milliarder dollar fra ekteskapet med Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og forpliktet seg til å gi halvparten til veldedighet.
Nylig ble det kjent at Slavica Malic, ekskonen til tidligere Formel 1-sjef Bernie Ecclestone, har satt opp et family office for å forvalte de 700 millionene pund hun fikk ut av skilsmisseoppgjøret. Tidligere HSBC-toppsjef Fredrik Nerbrand er blant ressursene som er blitt hentet inn på laget for å sette midlene i arbeid.
Kunst og håndvesker
Det er ingen nyhet at kvinner og menn har ulike forbruksmønstre, men interessant å merke seg at forskjellene ser ut til å bli tydeligere jo mer disponible midler man har.
Særlig gjør dette seg utslag i kunstmarkedet, der kvinnelige samlere i gjennomsnitt bruker 72.500 dollar, mot 59.400 for menn, ifølge en 2023-undersøkelse utført av The Art Basel and UBS Survey of Global Collecting. Dette vil blant annet komme kvinnelige kunstnere til gode, fordi 54 prosent av de kvinnelige superrike foretrekker å investere i en kunstner av samme kjønn.
De fleste investorer er mer komfortable med å investere i produkter de kjenner godt, noe som også forklarer hvorfor eksklusive håndvesker er blitt et stadig mer attraktivt investeringsobjekt.
De skarpeste formuesrådgiverne har forstått disse mekanismene for lenge siden, mens andre bør kjenne sin besøkelsestid. For McKinseys kanskje viktigste funn er at kvinnene har høyere betalingsvillighet for god rådgivning enn mannlige «verdensmestre», så her er det penger å tjene.
Henrik Sommerfelt
Head of Scandinavia, CMC Markets
