<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tangens kamp for private equity

Oliver Tiller kritiserer vårt innlegg om egenmotivene til Nicolai Tangen. Vår retorikk sammenlignes med Trumps, men Tillers kritikk kommer til kort med essensen i vårt innlegg, svarer Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

Publisert 15. juli
Oppdatert 15. juli
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 410 ord
AVLYS OMKAMPEN: Norges Bank bør la være å forsøke seg på en omkamp for at Oljefondet skal få investere i unoterte aksjer, som Finansdepartementet har satt ned foten for, mener artikkelforfatterne. Foto: Iván Kverme

Debattinnlegg: Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold, partnere i Connectum

Vårt hovedbudskap er ikke kritikk av Tangens bidrag til kunstens eller folkeopplysningens fremme, men hans omkamp for at Oljefondet skal gå inn Private Equity, altså unoterte aksjer.

Oljefondet kan havne i situasjoner hvor vanskelige spørsmål stilles, og det er problematisk å komme seg ut av uønskede investeringer.

I grunnleggende maktfordelingsteori skal ikke embedsverket bedrive regelmessig omkamp. I Norge bestemmer politikerne i form av utøvende statsmakt, og over dem igjen vedtar den folkevalgte lovgivende forsamling regelverket. Dette må embedsverket som inkluderer Oljefondet akseptere, selv om de egentlig ønsket et annet utfall.

Det er selvsagt lov for Tangen å mene at det vil være gunstig å investere i unoterte aksjer. Det er ikke innenfor å presse frem aksept når politikerne har sagt nei.

Hvorfor peker vi som partnere i Connectum, Norges eneste sertifisert uavhengige investeringsrådgiver, på dette?

Målt avkastning i unoterte aksjer gjennom IRR, Internal Rate of Return, er en subjektiv metode som er mye kritisert av eksperter og akademikere innen finans. De er rykende uenige om hvorvidt investering i unoterte aksjer gir bedre avkastning enn små børsnoterte selskaper.

Det er kjent at kostnadene forbundet med investering i unoterte aksjer er svært høye og i seg selv kan forklare at man ikke oppnår meravkastning utover avkastningen små børsnoterte selskap gir. Mange studier konkluderer med at meravkastning fra investering i PE-fond skyldes belåning i fondene. Ser man bort fra belåningseffekten forsvinner meravkastningen.

Nils-Odd Tønnevold (t.v.) og Richard Stott. FOTO: CONNECTUM

Investering i unoterte aksjer vil skape flere problemer enn nevnt. Børsnoterte aksjer er likvide, og posisjoner som ikke lenger møter fondets ESG-kriterier kan enkelt selges. Fleksibiliteten eksisterer ikke for unoterte aksjer.

Oljefondet kan havne i situasjoner hvor vanskelige spørsmål stilles, og det er problematisk å komme seg ut av uønskede investeringer. For politikerne som sitter med hovedansvaret kan dette skape krevende etiske dilemmaer og medieoppslag.


Oljefondet størrelse tilsier å investere rundt 10 prosent, altså ca. 1.800 milliarder kroner av dets verdi, i unoterte aksjer for å kunne påvirke avkastningen. Ved å investere slike beløp vil Oljefondet eie såpass mye i unoterte aksjer at det vil føre til reprising og den eventuelle oppsiden vil forsvinne raskt.

Finansdepartementet sa nei til dette av prinsipp, og sannsynligheten øker ikke for at Stortinget vil stille seg positive når de skjønner konsekvensene. Oljefondet er i realiteten er et massivt indeksfond og bør drives mest mulig effektivt som det. Det bør Tangen innrette seg etter.

Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold

Partnere og grunnleggere av Connectum