Mandag la Gjensidige frem et resultat før skatt på 1,83 milliarder kroner i andre kvartal, opp fra 1,32 milliarder i andre kvartal i fjor, mens analytikerne ventet et resultat før skatt på 2 milliarder. Analytikerne lå også for høyt på forsikringsresultatet med forventninger om 1,77 milliarder, der fasiten ble 1,43 milliarder kroner.
Aksjen falt over 7 prosent på Oslo Børs mandag, og finansanalytiker Håkon Astrup i DNB Markets sier at kursfallet kommer av at markedet ble for optimistisk i forkant av kvartalsrapporten.
– Selv om første kvartal var på den svake siden, så det ut som at de ville treffe bedre med prisingen og dermed bedret lønnsomhet. De siste tre månedene før dagens tall steg kursen 20 prosent som følge av at konsensus kom opp, sier han.
– Denne løypemeldingen viser at bedringen i lønnsomheten ligger litt lengre unna enn det selskapet og konsensus trodde, sier han og legger til at forsikringskravene fortsetter å være på høye nivåer.
I børsmeldingen skriver selskapet at skadeprosenten økte med 2,7 prosentpoeng og at forsikringsresultatet falt 5,0 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
– Resultatene for andre kvartal ble betydelig påvirket av høyere skadekostnader i Norge, sier konsernsjef Geir Holmgren.
Gjensidige
| (Mill. kr) | 2. kv./24 | 2. kv./23 |
| Forsikringsinntekter | 9.831,7 | 8.959,5 |
| Forsikringsresultat | 1.433,6 | 1.508,6 |
| Finansresultat | 514,2 | -199,3 |
| Resultat før skatt | 1.830,5 | 1.333,9 |
Må øke prisene
Combined ratio er et av de mest sentrale nøkkeltallene i forsikring. Det er sammenstillingen av kostnader og engangsutbetalinger mot forsikringspremier. Jo lavere dette tallet er, desto høyere er lønnsomheten, alt annet like.
På forhånd ventet analytikerne en combined ratio på 82,1 prosent, mens Gjensidige leverte 85,4 prosent, som også er svakere enn fjoråret på 83,2 prosent. Konsernsjefen sier at de opprettholder finansielle mål for 2025 og 2026, og vil ha fullt fokus på å forbedre lønnsomheten.
– De sier at det ser krevende ut å nå combined ratio på 84 prosent i år, men opprettholder forventningen om under 82 prosent for 2026. Gitt der man er nå, krever det ytterligere prisøkninger. Det har selskapet implementert, så får man se om det er tilstrekkelig, sier Astrup.
– Hovedkonklusjonen fra andre kvartal er at ytterligere prisøkninger må til enn det man først trodde for tre måneder siden, følger han opp, og mener at estimatene skal ned mellom 3 og 6 prosent.
Høye skader
Noe som har gjort at Gjensidige og andre selskaper i sektoren har slitt med lønnsomheten den seneste tiden, er at skadefrekvensen er opp, og som følge av høyere inflasjon er altså skadene blitt dyrere.
– Sektoren har fått en dobbelteffekt av at både skadeinflasjonen og skadefrekvensen har steget, som er negativt i det korte bildet, da det er vanskelig å dytte den ekstra kostnaden over på kunden med en gang, sier Astrup. Han legger til at Gjensidige også underrapporterte antallet skader i første kvartal, som påvirket andre kvartal negativt.
Selskapet skriver at det hever prisene, og Astrup tror selskapet vil klare å øke prisene. Han mener at de økte skadene kun vil være negativt i det korte bildet.
– Som følge av prisøkninger skal topplinjen opp, mens dagens skadeklima er verre enn vi trodde, slik at antallet skademeldinger skal opp. Det slår mest i det korte bildet, sier han.
Positivt på lengre sikt
Han sier videre at om man setter det på spissen, er det negativt om det ikke er noen skademeldinger, for da vil ikke kundene kjøpe forsikringer lenger.
– Om skadene er høye, kan det på sikt være positivt for skadeforsikringsnæringen. Negativ skadeutvikling over tid medfører ofte høyere forsikringspremier. Inntjeningen kan da potensielt bli enda bedre på lengre sikt, når selskapene har fått kompensert. Jo høyere skader, jo høyere blir resultatet, ettersom selskapene ofte prøver å ta samme margin, men på en høyere base, sier han.
– Men om lønnsomheten blir veldig sterk, blir det vel økt konkurranse og lavere margin da aktørene vil ta marketsandeler?
– Det er alltid en risiko for det, men de store aktørene i Norden har vist seg å være veldig rasjonelle og har prioritert lønnsomhet fremfor vekst. De har mål om å ha en viss combined ratio eller margin, sier Astrup.
