<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Yara opp eller ned?

Publisert 30. aug.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 737 ord
Brede kostnadskutt: Yara, med toppsjef Svein Tore Holsether i spissen, setter nå i gang flere spareinitiativer. Det i et forsøk på å bedre både lønnsomhet og kontantstrøm.   Foto: Iván Kverme

Aksjeåret 2024 synes å bli rimelig tungt for Yara-aksjonærene med tanke på en utbyttekorrigert avkastning så langt i år på minus 15 prosent. De svake avkastningstallene, som er adskillig svakere enn utviklingen ellers på Oslo Børs, kommer særlig etter en tam førstekvartalsrapport. Men en viss lysning var å spore ved fremleggelsen av tallene for perioden april–juni, med et resultat etter skatt på tre millioner dollar sammenlignet med et tap på 298 millioner dollar på samme tid i 2023. – Det er positivt at resultatet har forbedret seg i andre kvartal, med høyere marginer og leveranser i et marked med mer stabile priser enn i fjor. Til tross for dette er ikke resultatene og avkastningen på et tilfredsstillende nivå. De siste årene har vært preget av volatilitet, noe Yara har navigert godt, men for å øke lønnsomheten må vi nå justere prioriteringene våre og redusere kostnadene, uttalte Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, ved tallfremleggelsen. Konsernet har derfor igangsatt et program for å redusere kostnads- og investeringsnivået. Målet er å redusere de faste kostnadene med 150 millioner dollar og investeringer med samme beløp innen slutten av 2025. Blant analytikerstanden er det store sprik i anbefalingene, der de mest optimistiske peker på det kurspotensialet som ligger i aksjen som følge av de bedrede kontantstrømutsiktene, igjen utløst av et omfattende kostnadskuttprogram. Andre er mer forsiktige i sine anbefalinger, og legger særlig vekt på en fortsatt svak markedsbalanse.    

Bengt Jonassen, analytiker ABG Sundal Collier foto: Thomas Bjørnflaten

Kjøp!: Analytiker Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier har en kjøpsanbefaling på Yara med kursmål 400.

– Det er særlig tre grunner til at vi nylig oppgraderte Yara til kjøp. For det første har vi tiltro til at selskapets ledelse vil klare å redusere faste kostnader med 150 millioner dollar innen utgangen av 2025 samt at investeringsnivået reduseres. Dette vil bedre fri kontantstrøm materielt til nærmere 40 kroner pr. aksje for 2025 og 2026.

– Videre er det et stort etterslep i selskapets leveranser. Det globale nitratmarkedet falt ti prosent i volum under energikrisen i Europa, ettersom nitratproduksjonen i høykost-regioner falt med 16 prosent fra topp til bunn. Lavere leveranser av nitrat ble kompensert med økt ureaimport. Over tid er det rimelig å anta at noe av disse volumene kommer tilbake, og vi tror den lavere ureaimporten inn til Europa siste måneder er en indikasjon på at dette er i ferd med å skje. Dersom volumene til Yara skulle komme tilbake til tidligere topper, ligger det et økt EBITDA-potensial på 300–400 millioner dollar avhengig av marginbildet. Dette tilsvarer mellom ni til tolv kroner pr. aksje i økt inntjening.

– Avslutningsvis er prisingen meget attraktiv. Aksjen handles omkring bokførte verdier og til fem ganger forward EBITDA (tolv måneder) mot et ti års snitt på seks. Dersom vi ser bakover i tid, har ikke investorer tapt penger på å kjøpe Yara med tolv måneders historikk når den har blitt handlet til P/B en. Og en bevegelse tilbake til seks ganger EBITDA forsvarer en verdi pr. aksje på 420.

Ole-Petter Sjøvold, analytiker SpareBank 1 Markets Foto: Thomas Bjørnflaten

Hold! Analytiker Ole-Petter Sjøvold i SpareBank 1 Markets har en hold-anbefaling på Yara med kursmål 350.

– Vi har operert med en hold-anbefaling på Yara siden tidlig april, og har for tiden et kursmål på 350. Vi har vært avventende til aksjen av følgende grunner:

– Etter fire år med mye ny kapasitetsinngang som har oversteget etterspørselsøkningen i tilsvarende periode, har det gitt en underliggende svakere markedsbalanse. Dessuten, europeiske produsenter er i dag nær ved å være de globale marginale produsentene. Kombinert med en gass-kurve i kontango gir dette utsikter til at produsentmarginene kan komme under press. Samtidig har svake kornpriser også ført til svekket økonomi og lønnsomhet for bonden, noe som begrenser etterspørselen og hvor mye av økt produksjonskostnad som kan kompenseres med økt gjødselpris. Det har også vært endel frykt blant investorene om at selskapet nå vil gjennomføre sine store investeringsplaner. Avhengig av hvor godt selskapet lykkes med sine kostnads- og investeringskuttplaner, kan dette potensielt gi gjeldsfinansiert utbytte i en liten periode.

– Vi anbefaler likevel ikke å selge aksjen, av særlig to grunner. For det første eier selskapet rundt seks millioner overskuddskvoter som i dag er bokført til null. Dette kan redusere noe av bekymringen rundt finansieringen av selskapets investeringsplaner. Samtidig handles selskapet i dag til en P/B på rundt en (ekskludert verdi på overskuddskvotene). Basert på våre månedlige estimater har aksjen aldri gitt negativ avkastning de neste 6–36 månedene etter at P/B har vært en eller mindre.