Norges største familieformuer

Hvert år får vi spørsmål om hvorfor de tre unge arvingene ikke er å finne i vår oversikt over nordmennene med de største formuene. Svaret på det er enkelt og greit at Kapitals rangering ikke er en opplisting av hvilke midler landets rikeste disponerer, men snarere en oversikt over privat eierskap, kontroll og makt i norsk næringsliv.

Pengene følger makten

Kapital følger nemlig et prinsipp om å la pengene følge makten. Det vil si at verdier tilordnes basert på hvem som sitter på kontrollen – og ikke nødvendigvis aksjene – i en bedrift.

La oss ta Katharina og Alexandra som et eksempel. Allerede i 2007 overførte deres far Johan H. Andresen store deler av familieformuen til de to døtrene sine. Hvem som i realiteten bestemmer, kom imidlertid tydelig frem etter at eldstemann i fjor kjøpte norgeshistoriens dyreste bolig til den nette sum av 590 millioner kroner. Kort tid senere skrev familieoverhodet følgende i en leder for Ferd-magasinet:

–Jeg er forgjengelig. Det er greit å ta inn over seg. Derfor vil A-aksjene, som jeg i dag eier og som stemmemessig kontrollerer Ferd, senest ved min død overtas av Ferd-stiftelsen. Denne stiftelsen etableres enten ved at jeg dør, ved at fremtidsfullmakten min trer i kraft, eller fordi jeg bestemmer det mens jeg er i stand til det.”

Markedsverdier

Mange av landets rikeste har formelt sett gitt bort store deler av formuen til barna i form av forskudd på arv. Likevel er det den eldre generasjon som dominerer på listen, ettersom disse ofte fortsatt styrer butikken. Så lenge far eller mor sitter på kontrollen, setter vi verdiene på ham eller henne. Først når makten videreføres til neste generasjon, overfører vi verdiene.

Videre forsøker vi så langt det lar seg gjøre å finne de virkelige formuene til landets aller rikeste. I så måte mener vi at ligningstallene er både misvisende og meningsløse.

Mens vi baserer våre anslag på markedsverdier, bruker skattemyndighetene formuesverdier (eller ligningsverdier som det het før). Vår taksering handler i stor grad om å finne den reelle verdien av egenkapitalen i alt personene eier, fra aksjer og eiendommer til skip og andre investeringer.

God guide

Vi mener således at Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den beste guiden til norsk næringsliv. Og for å utarbeide denne listen kreves mange tusen timer med tallknusing, detektivarbeid og finansanalyse. Hvert år tar vi utgangspunkt i en database med godt over 1.200 mulige kandidater. Å anslå formuene til alle disse personene er ikke gjort i en håndvending. Gjennom hele året samler vi opplysninger om formuer og selskapsverdier. Noen personer ryker ut av listen, mens flere nye navn føres opp som interessante kandidater, før vi tidlig i august går i gang med å kartlegge, analysere og beregne formuene på listen, en jobb som krever minst et par årsverk i form av lange arbeidsdager, kvelder og helger.

Tallknusing

Før vi kommer frem til formuer vi kan presentere her, har vi pløyd igjennom noen tusen resultatregnskaper, balanser og noter. Vi har vært i kontakt med talløse muntlige kilder, sjekket nyhetsarkiver, informasjon fra Brønnøysundregistrene, aksjonærlister, eiendomsregistre, kursdata, samt finansdatabaser fra leverandører som FactSet. I tillegg benytter vi VesselsValue.com, som er en leverandør av verdianslag på tank-, bulk-, container-, og offshorefartøy. Hvert år får vi kartlagt litt mer av innmaten i private selskaper, men det er fortsatt verdier vi må benytte skjønn for å fastslå. Utgangspunktet er nesten alltid et årsregnskap, men ofte har markedene og verdiene endret seg fra regnskapet ble avlagt. Da må vi oppdatere verdiene, som for eksempel ved å finne hvordan lignende aktiva verdsettes på børsen.

Ingen fasit

Det er viktig å påpeke at det ikke finnes noe fasitsvar. Å gjøre verdivurderinger er en subjektiv sport, og således er det utøvet mye forretningsmessig skjønn. Én ting er nemlig teorien. Noe helt annet er de konkrete spørsmålene som må besvares underveis. For hvordan priser man egentlig et selskap med lite informasjon i notene og en lite snakkesalig eier? Hva hvis eiendelene ligger plassert i et holdingselskap i et skatteparadis, og hvor mye mer eller mindre verdt er eiendomsporteføljen til en storinvestor i hjertet av Oslo eller Bergen kontra en som sitter på eiendom i en eller annen småby? Og hvordan priser vi bygg under oppføring eller eiendommer som renoveres og således ikke genererte leieinntekter?

Det sier seg selv at dette ikke er eksakt vitenskap, men vårt beste skjønn, og vi setter således aldri to streker under noe beløp. Likevel tør vi påstå at de med god margin er de beste anslagene som er å oppdrive over rike nordmenns formuer.

Børsen har alltid rett

Noen regnskapsmessige prinsipper ligger likevel til grunn. Regnestykkene inkluderer alt fra multippelanalyse til diskontering av kontantstrømmer og sum of the parts-analyse. Der det foreligger en markedsverdi, som for børsnoterte selskaper, benytter vi denne uavhengig av hva selskapene selv måtte mene de er verdt. I denne sammenheng har markedet alltid rett, og vi justerer ikke for eventuelle likviditetsrabatter som markedet priser inn. Har vi med unoterte investeringsselskaper å gjøre, er jobben ikke like enkel. Kanskje er det et konsern med datterselskaper i flere ledd? Da må vi sette sammen informasjonen som i et puslespill. Vi finner bokført verdi for hver post, og setter inn reell verdi for eiendom, børsnoterte aksjer eller hva det nå gjelder. Private eiendeler som bolig, hytte, biler og båter tar vi med i den grad vi vet de er så kostbare at det gir klare utslag i summen.

Regnskap eller balanse?

Når det gjelder handels- og produksjonsbedrifter, er det ingen tvil om at vi må fokusere på resultatregnskapet, etter eventuelt å ha skilt ut balanseverdier som ikke behøves for driften, for eksempel eiendommer man har investert i. Men det finnes dessverre ingen entydig metode. Hovedregelen er grei nok: Vi sjekker hvilken metode som er gjengs i bransjen. Noen bruker P/E, og da gjør også vi det. Noen bruker kanskje P/S, og da gjør vi det samme. Også videre. For eiendomsselskaper, derimot, gir bokført overskudd ingen eller liten mening. Det skyldes dels store avskrivninger, dels verdiutvikling som ikke fremgår av regnskapet. Jobben gjøres i balansen, og vårt mål er å finne markedspriser på alt vi takserer.

Mange skatteflyktninger

Det norske skattetrykket får mange av de rike til å selge boligen sin og bosette seg utenfor landets grenser. Utviklingen har vært spesielt dramatisk de siste årene. Totalt har nå over 64 personer utenlandsk adresse. Inkluderer vi utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, ender tallet på 101. Verdien av alt disse personene kontrollerer og eier utgjør nå hele 1.037 milliarder kroner. Det tilsvarer 48,5 prosent av den samlede formuen på listen på totalt 2.139 milliarder.

Mange av dem er imidlertid omtrent akkurat like aktive i norsk næringsliv som før. Kroneksempelet er John Fredriksen, som har gjort kypriot av seg, men som likevel er den viktigste privatinvestoren på Oslo Børs. Ifølge skattemyndighetene er han ikke norsk. Vi mener at han er det.

Norsk kobling

Emigrasjon trenger for øvrig ikke bare ha med skatt å gjøre. Fredriksen investerer også mye blant annet i USA og har tidligere uttalt om Norge at “som forretningsmann blir det vanskelig” å bo i Norge, da “det skjer så lite der”. Det finnes personer på listen som både bor, og driver mesteparten av businessen sin i utlandet. Kriteriet er at de må ha en viss kobling til Norge eller norsk næringsliv. Motsatt er det også personer på listen som er født og er statsborgere i andre land, som har flyttet til Norge og driver her. Et utenlandsk pass er således ingen hindring for å bli en av “våre” rikinger.

Andre formueslister

Det har vist seg at formuesutviklingen for listen totalt sett samsvarer godt med svingningene på Oslo Børs. Det mener vi er et uttrykk for at Kapitals liste på et aggregert nivå er godt synkronisert med de relevante utviklinger i hver enkelt bransje. I tillegg kan verdiene endres raskt. Vi prøver å komme med et mest mulig oppdatert verdianslag, men verdipapirkursene endrer seg fort, og dermed kan mange formuer ha endret seg bare få uker senere. Anslagene som presenteres i denne utgaven, skal i størst mulig grad gi et uttrykk for formuesverdiene pr. 1. september 2024, da vi satte deadline for listen.

Dyktig team

Bak produktet “Norges 400 rikeste” står en samlet, dreven redaksjon. I tillegg setter vi hvert år sammen et team av nøye utvalgte, dyktige økonomistudenter som knuser tall dag og natt – flere uker i strekk. Årets utvalgte, alle særs dyktige studenter ved Norges Handelshøyskole, har vært (i alfabetisk rekkefølge): Christian Ludvig Bergh, Ingmar Aasehaug Bolstad, Isak Fluck, Mikkel Hagen, Frans Rossiné, Martin Stray Schmidt, Kristoffer Mathisen Strøm og Petter Høst Sølna. 

Vi retter i denne sammenheng en stor takk til alle som har bidratt til å gjøre listen over Norges 400 rikeste så komplett og verdifull som mulig.

Har du tips eller kommentarer til listen? Send dem til:
tonje.tellefsen@kapital.no