<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Fungerer Folketrygdfondet som Akers nyttige idiot?

Det fremstår som om forvalterne er tilfreds med å dumpe «folkets sparemidler» til langt under substansverdi, skriver Bjørn Kristian Stadheim og Are Rodahl Hvalbye.

Publisert 24. sep.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 687 ord
Article lead
lead
ANKLAGES FOR APATISK FORVALTNING: Folketrygdfondets kommunikasjon foregår gjennom «kommunikasjonskonsulenter» som hverken innbyr til innsikt eller åpenhet, hevder artikkelforfatterne. Her adm. direktør Kjetil Houg. Foto: NTB
ANKLAGES FOR APATISK FORVALTNING: Folketrygdfondets kommunikasjon foregår gjennom «kommunikasjonskonsulenter» som hverken innbyr til innsikt eller åpenhet, hevder artikkelforfatterne. Her adm. direktør Kjetil Houg. Foto: NTB

Debattinnlegg: Bjørn Kristian Stadheim og Are Rodahl Hvalbye, Idealkapital

Den seneste tiden har Idealkapital vært initiativtaker til et opprop mot det vi oppfatter som aksjonærfiendtlig praksis i Aker Carbon Capture (ACC). Saken gjelder virksomhetssalget til SLB som ble annonsert i mars, og forvaltningen av 4,5 milliarder kroner som er deponert hos DNB siden transaksjonen ble fullført i juni. Selskapets fraværende kommunikasjon om planlagt bruk av den betydelige likviditetsposisjonen illustrerer en alarmerende mangel på transparens.

Nå som virksomheten har fått nye eiere, bør det være uomtvistelig at styret må stå ved løftene og dele ut salgsprovenyet aksjonærene har krav på
Bjørn Kristian Stadheim. Foto: Eivind Yggeseth

Resultatet er – ikke uventet – en rasering av både aksjonærverdier og markedets tillit til selskapet. ACC-aksjen handles til en rabatt på om lag 20 prosent av nåværende netto kontantposisjon (7,45 kroner pr. aksje), og over 50 prosent rabatt på det fremtidige provenyet som i beste fall tilfaller aksjonærene (cirka 13,90 kroner pr. aksje) i form av ulike betingede kontantytelser fra SLB.

ACC har hentet milliardbeløp fra sine aksjonærer med et mandat om å kommersialisere karbonfangstteknologi, og har konsekvent kommunisert intensjoner om utbytteutdeling når selskapet ikke lenger er i vekstmodus. Nå som virksomheten har fått nye eiere, bør det være uomtvistelig at styret må stå ved løftene og dele ut salgsprovenyet aksjonærene har krav på.

For å synliggjøre aksjonærenes krav, har vi lansert et opprop på Idealkapitals hjemmeside, der kommunikasjonen ligger tilgjengelig. Oppropet har samlet rundt 400 aksjonærer, som tillagt uformell støtte anses tilstrekkelig for innkalling av ekstraordinær generalforsamling. Engasjementet har vært betydelig og på tvers av spekteret av norske og internasjonale investorer.

Undertegnede ble intervjuet av Finansavisen, der behovet for at institusjonelle eiermiljøer engasjerer seg i spørsmål om ansvarlig eierstyring ble fremhevet. Så langt har disse aktørene uttrykt at slike saker håndteres internt og ikke ønskes offentlig belyst. Denne innstillingen er både utdatert og problematisk. Kapitalforvaltere, og spesielt de som kontrollerer fellesskapets midler, har et særskilt ansvar for å være åpne om sine holdninger.

I kjølvannet av at «grønskeballongen» sprakk, har anslagsvis to tredjedeler av kapitalen gått tapt

Det er i alles interesse at andelseiere kjenner sin posisjon og hvorledes deres aksjonærrettigheter forvaltes. Uttalte holdninger til hva som utgjør uakseptabel eierstyring vil styrke den offentlige diskursen. Åpen dialog, fremfor lukkede dører som legger til rette for interessekonflikter, vil også bidra til å forebygge kameraderi og maktmisbruk.

Som børsens største enkeltinvestor og forvalter av 350 milliarder kroner på vegne av allmennheten, har Folketrygdfondet (FTF) et påtakelig ansvar. Vi savner et tydelig standpunkt og sterk stemme fra denne finansbastionen, slik tidligere leder Tore Lindholt representerte. Lindholt var en uredd foregangsperson for utøvelse av aktivt eierskap. I dag fremstår organisasjonen som et politisk organ, der kommunikasjonen foregår gjennom «kommunikasjonskonsulenter» som hverken innbyr til innsikt eller åpenhet.

FTF har fungert som hjørnestensinvestor og muliggjort Akers opportunistiske grønne avskudd. Etter vår forståelse, har fondet investert et sted mellom 1 og 2 milliarder kroner på tvers av Aker-selskapene Carbon Capture, Clean Hydrogen, Offshore Wind og Horizons. I kjølvannet av at «grønskeballongen» sprakk, har anslagsvis to tredjedeler av kapitalen gått tapt – og simultant har Aker i kjent stil resirkulert selskapsrestene gjennom sin sedvanlige transaksjonsakrobatikk (fisjoner/noteringer/fusjon/avnotering).

Det påhviler dermed FTF et skjerpet ansvar til at forvaltningen av restverdiene er forsvarlig og verdimaksimerende. Følgelig er det med indignasjon og forbløffelse at vi observerer at fondet har kvittet seg med sin aksjebeholdning på 9,2 millioner de siste tre månedene. Med forbehold om at saldobevegelser påvirkes av shortutlån, fremstår det som forvalterne er tilfreds med å dumpe folkets sparemidler til langt under substansverdi.

Denne apatiske forvaltningspraksisen, uten hensyn til underliggende verdier eller forretningsetiske prinsipper, styrker inntrykket av Folketrygdfondet som en manifestasjon av «eierløs kapital». Fondet hevder å håndheve Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelses (NUES) bransjestandard for anbefalt eierstyring, men handlingsmønsteret i ACC tyder på alt annet. Handlingene representerer ikke bare et tap av folks pensjonsmidler, men et tap for det finansielle økosystemet og integriteten i aksjemarkedet.

Med sin betydelige innflytelse og fremtredende markedsrolle, bør forvaltningsmiljøene ta ansvar for å fremme ansvarlig eierstyring og god aksjonærpolitikk.

Bjørn Kristian Stadheim

Are Rodahl Hvalbye

Idealkapital