Av Henrik Sommerfelt, Skandinavia-sjef CMC Markets
Private aksjeinvestorer i de fire nordiske landene investerer primært i aksjer på sin hjemlige børs. Ifølge en oversikt fra AksjeNorge for andre kvartal 2024, er Equinor den aksjen med flest private norske investorer, fulgt av Norwegian, DNB og Yara. Kongsberg Gruppen er den aksjen med flest nye aksjonærer.
Nordnet har laget en oversikt over de ti mest kjøpte aksjene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kun danske Nordnet-kunder har utenlandske aksjer på topp-ti listen. Her har amerikanske aksjer som Tesla, Nvidia og Norwegian fra Oslo Børs, sneket seg inn. I Sverige er det helsvensk med Investor, Volvo, Volvo Cars, H&M og Nibe (industri) som de mest kjøpte. Finnene prioriter Nordea, Mandatum (finans) og Fortum (energi). Ikke overraskende er Novo Nordisk den store aksjen hos de danske private investorene, med grønne energiselskaper som Vestas og Ørsted på de kommende plassene.
Er det hjertet som styrer?
Det er helt klart noen vinneraksjer blant de valgte selskapene, men flere av disse selskapene er ikke kjent for å skape store verdier for aksjonærene. Norwegian har vært gjennom en voldsom rekonstruksjon hvor aksjonærene var de klare taperne. Det nye og mindre forgjeldede Norwegian står sterkere, men opererer i en volatil bransje med små marginer. Svenske Nibe har hatt et vanskelig år, og det samme har de danske selskapene Vestas og Ørsted. Volvo AB skaper derimot verdier for aksjonærene, i motsetning til Volvo Cars.
En tro på flyselskaper som Norwegian, SAS (som nå er tatt av børsen med store tap for aksjonærene som følge) og sannelig også Flyr (som var på 5. plass på Nordnets liste over norske menns investeringer og som nå er konkurs) kunne indikere at investorene bruker hjertet mer enn grundige analyser når de kjøper aksjer. Kanskje det samme gjør seg gjeldende i Danmark, hvor vindmølleprodusenten Vestas nyter stor tillit, til tross for at aksjonærverdien er nesten halvert på tre år. Og svenskene, som elsker sine Volvoer, investerer lystig i Volvo Cars med store tap til følge.
Overser vi teknologi-motorene?
I en børsperiode med enormt søkelys på «The magnificent seven» fra USA, kan det overraske at ingen av disse selskapene har funnet veien til topp-ti listene i Norge, Sverige og Finland. Noe av forklaringen kan finnes i at mange investerer i indekser hvor disse selskapene er representert. Men når vi skal investere i enkeltaksjer, velger vi i hovedsak store selskaper på de hjemlige børsene.
Det kan det være flere grunner til. For det første handler det om kjennskap og dekning i finansielle medier. Det er alltid stor blest om Norwegian og Equinor og jevnlig dekning av de andre selskapene i hovedindeksen. Mens den private investoren her på berget har fått et godt innblikk i Kongsberg Gruppen, er nok ikke kjennskapet til den svenske forsvarsgiganten SAAB like god.
Hjemme best?
Nasjonal stolthet kan være en annen faktor. På mange måter har Equinor vært garantisten for Norges sterke økonomi, og Novo Nordisk har samme posisjon i Danmark. Vi vil gjerne være en del av suksessen, og begge selskapene har også skapt jevne og gode avkastninger. Volvo Cars og Norwegian er andre eksempler på selskaper svensker og nordmenn har et sterkt forhold til.
Skatteregler er en annen viktig årsak. Alt blir enkelt rapportert inn til de lokale skattemyndighetene når aksjen er kjøpt i det landet man bor, og skattereglene er kjente. Vanskeligere blir det når man handler aksjer utenlands og i fremmed valuta. Det kan skape uenighet om skattegrunnlaget og det fordrer at man selv har god oversikt. I tillegg vil du som investor ha en valutarisiko. I avdelingen for praktisk håndtering kommer også kurtasje, hvor det som regel er dyrere å kjøpe utenlandske aksjer enn norske.
Ikke bare et nordisk fenomen
Interessant nok, så er ikke dette bare et nordisk fenomen, men ses over hele verden. I USA er dette et mye omtalt fenomen, kjent som «home bias». Profesjonelle investorer der sier mange investorer går glipp av fordelene med diversifisering når kanskje hele porteføljen er basert på amerikanske aksjer.
Hvor er inspirasjonen?
Spørsmålet vi står tilbake med er imidlertid: Er vi for trangsynte når vi investerer så altoverveiende stor andel av midlene på vår lokale børs? Kan vi ikke la oss inspirere, eksempelvis av hvordan våre naboer i Sverige, Danmark og Finland investerer?
Man kunne jo starte i Norden for å få en større diversifisering og dra nytte av de mange solide og spennende selskapene som finnes på børsene i Stockholm, Helsinki og København.
Artikkelforfatter eier selv aksjer i Norwegian
