Årets boliglånsundersøkelse viser en samlet gjeldsgrad på 323 prosent for låntakere som tar opp nye boliglån, melder Finanstilsynet.
Det er noe lavere enn i fjor, men fortsatt på et høyt nivå. For førstegangskjøpere er gjeldsgraden uendret på 368 prosent.
– Mange låntakere tar opp lån nær eller over grensen til maksimal belåningsgrad og risikerer å havne i en krevende situasjon dersom boligprisene skulle falle. Egenkapitalkravet bidrar til økt sikkerhet både for låntaker og for långiver, sier direktør for risikoovervåking og makrotilsyn, Knut Haugan.
Fem ganger inntekt
I 2017 ble det innført krav til en maksimal gjeldsgrad på fem ganger inntekt, noe som medførte et tydelig fall i andelen nye lån til låntakere med gjeldsgrad over kravet. Denne andelen er nå på rundt 2 prosent -omtrent uendret fra 2023, men noe lavere enn i årene 2017 til 2022.
En mindre andel av de nye lånene gis i år til låntakere med samlet gjeld tett opp mot grensen på fem ganger inntekt, men det er fremdeles 38 prosent som gis til låntakere med høy gjeldsgrad, tilsvarende gjeld over fire ganger brutto årsinntekt.
Undersøkelse viser en liten økning i gjennomsnittlig belåningsgrad for nye nedbetalingslån, som ligger på 64 prosent, og rammekreditter, som nå er på 45 prosent. For begge øker andelen av utlånsvolumet som er innvilget med belåningsgrad nær grensene i utlånsforskriften.
Økte kostnader
De siste årenes renteøkninger medført betydelig høyere lånekostnader.
Ifølge Finanstilsynet er nå beregnede rentekostnader det neste året er tre ganger høyere enn de var i undersøkelsen i 2021.
«Samtidig har avdragsbetaling sunket, noe som først og fremst skyldes at de fleste låntakere har annuitetslån. I tillegg har det over flere år vært en utvikling i retning av stadig lengre nedbetalingstider på nye boliglån», heter det.
– Utviklingen i retning av lån med lengre løpetid gir lavere månedlige avdrag og demper virkningene for låntaker av en høyere rente, men øker samtidig de samlede kostnadene for låntaker over lånets løpetid, sier Haugan.
