Det amerikanske finansdepartementet brukte 882 milliarder dollar, nesten 9.300 milliarder kroner, på netto renteutbetalinger i budsjettåret som ble avsluttet i september.
Tallene viser at rentekostnadene utgjorde 3,06 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), den høyeste andelen siden 1996, ifølge Bloomberg.
Wendy Edelberg, direktør for Brookings Institutions Hamilton Project, påpeker overfor Bloomberg at USAs høye rentekostnader setter søkelys på den politiske debatten rundt prioriteringer som er finansiert gjennom lån.
– Jo høyere rentekostnadene er, desto mer politisk fremtredende blir disse spørsmålene, sier hun til nyhetsbyrået.
Bloomberg peker også på at hverken tidligere president Donald Trump eller visepresident Kamala Harris har gjort reduksjon av underskuddet til et hovedtema i sine kampanjer.
– Bemerkelsesverdig
Likevel vil gjeldsspørsmålet være en stor utfordring for den kommende administrasjonen. Med en delt kongress kan det være nok med en liten gruppe, eller til og med én enkelt, underskuddsfokusert politiker for å stoppe skatte- og utgiftsplaner, ifølge Bloomberg.
– Det ville vært bemerkelsesverdig om utfallet av neste års skattedebatt ble at beslutningstakere ser på vår gjeldssituasjon og bestemmer seg for å gjøre den verre, sier hun.
Økningen i USAs rentekostnader skyldes de siste årenes historisk høye budsjettunderskudd. Dette er blant annet et resultat av økte utgifter til det statlige helseforsikringssystemet Medicare og tiltak for å bekjempe covid-19. Skattelettelsene fra 2017 er også en betydelig bidragsyter til økningen, ifølge Bloomberg.