Jakten på en fintech-unicorn fortsetter

– Er det mulig å komme med noe tall for hvor stor del av den norske fintech-paien dere har samlet?

– Selskapet Dealroom har kommet frem til at det er rundt 3.000 mennesker som jobber med fintech i Norge nå, men det er en smal definisjon. Mange av de tunge aktørene vil nok si at alle ansatte er involvert i fintech. Og bare til sammenligning er det 50.000 ansatte i finansnæringen.

– Hvor stor andel av fintech-Norge representerer dere da?

– Omtrent halvparten, litt avhengig av hvordan man definerer fintech-bedrifter.

Best på boliglån

Men hvordan ser egentlig rekrutteringen til fintech-næringen ut?

– Skjer det noen etablering av nye fintech-selskaper eller et skikkelig løft for noen av de etablerte?

– Dette er en nisje som har kjempet seg frem uten å få særlig hjelp fra noe sted. Vi regner med at det er rundt 170 fintech-selskaper i Norge som til sammen omsetter for om lag 18 milliarder kroner. De milliardene er selvfølgelig lite sammenlignet med finansnæringens, men det er likevel imponerende, sier Gjendem.

Og på flere områder mener han at Norge tross alt er verdensledende innenfor digitalisering og finans. Bulder Bank har nok den beste boliglånsveiviseren i verden, mener han.

– Hva med Vipps?

– De har mye sterkere konkurranse fra utlandet. Venmo er blant de som er veldig gode på pengeoverføring. Vipps er på høyde med de beste i verden, men der er det mye hardere konkurranse.

Etter sammenslåingen med danske Mobilepay og finske Pivo er Vipps heller ikke et rent norsk selskap lenger. Svenske Zimpler og PayPal-datteren Venmo er andre store aktører i dette betalingsmarkedet. 

– Og det finnes ingen unicorn i norsk fintech?

– Det er vanskelig å anslå verdien av Vipps, men det er nok det nærmeste. Men det er ingen gründervirksomhet. Det hadde imidlertid hjulpet betydelig å få en unicorn-historie på fintech her i landet. Får du først en, kan det skape en bølge, og det kan gi økosystemet vi trenger for å komme i gang et løft. Der har vi en jobb å gjøre. Også der henger vi etter Sverige.

Gjendem henter også frem Bank Norwegian. – Hvis du hadde definert denne banken som en fintech, hadde den ganske høy verdsettelse, men det var neppe en milliard dollar.

Fra bunken av plukker han også frem noen selskaper som de fleste her i landet aldri har hørt om. 

– Det ene er Signicat. Hver gang du logger inn med BankID bank, er det sannsynligvis Signicats løsning som ligger i bunnn. De omsetter for nesten en milliard kroner og er eksportert til 20 land, sier han og trekker frem Banqsoft som nok et eksempel. 

– Det er en bankplattform som også er eksportert til 15–20 land. Begge disse selskapene tjener også penger og  har gode utsikter. Og dette er gründerbedrifter, sier Gjendem. – Stacc er et nyere eksempel hvor Henrik Lie-Nilsen er gründeren. Han var også en av initiativtagerne til Finance Innovation.

Festival i 2025

– Hvordan opererer Finance Innovation i praksis for å gi selskapene det løftet de trenger?

– Vi har blant annet arrangementer og møteplasser. Vårt paradearrangement er Norway Fintech Festival, som vi har arrangert to ganger. Det går neste gang i april 2025. Forrige gang var det 500 deltagere, 20 prosent av dem kom fra utlandet. Slike møteplasser er viktige, og det er mange eksempler på at folk har møttes på den konferansen for å samarbeide tettere.

Og Gjendem blir ikke lei av å snakke om økosystemet.

– Vi jobber hele tiden med å knytte aktørene sammen. En gründer ønsker kanskje å snakke med DNB eller Visa eller Mastercard, men det kan være utrolig vanskelig for en gründer å navigere. Da ringer vi Visa, vi vet akkurat hvem vi skal snakke med. Den kontakten har veldig høy verdi, sier Gjendem.

Bank- og finansnæringen i Norge har lang tradisjon for å samarbeide. Et eksempel som Gjendem henter frem er samtykkebasert lånesøknad. – Dette er noe ingen har hørt om, men det betyr at når du søker om lån, får banken data direkte fra Skatteetaten på skattemelding og lønn. Slike samarbeidsprosjekter er vi som klynge spesielt godt posisjonert for å organisere.

Ingen uforpliktende lek

Finance Innovation kan også spille en sentral rolle i arbeidet med å komme opp med nye ideer – ja til og med i etableringen av helt nye selskaper. 

Hackaton er et eksempel på det første. Arenaen der en gruppe møtes for å løse en konkret oppgave ved hjelp av digitale verktøy. – I samspillet med høyskoler og universiteter kan fintech-selskapene for eksempel involvere studentene i hackaton. Innenfor AI er samarbeidet med forskningsinstitusjonene viktig. 

Gjendem forteller at internasjonalt er hackaton mye brukt i koding. – Man skal lage en ny funksjonalitet, hvordan skal vi kode for å få det til?

– Men hackaton kan brukes bredere enn dette?

– Ja, det kan også brukes til å løse forretningsmessige problemer. Typisk er man i et rom, noen og tyve personer, og blir delt opp i grupper. Alle får et problem de skal prøve å løse. Når man møtes igjen kan gruppene lære av hverandre, og man kan få løsninger som selskapet eller initiativtagerne ikke hadde tenkt på selv.

– Er dette bare uforpliktende lek, eller kan det virkelig utnyttes i business?

– Flere av ideene som kommer opp er også blitt implementert, sier Gjendem, som forlater fintech-klyngen for å bli administrerende direktør i den nye banksatsingen Heder Bank om ikke lenge. 

Har idé, trenger selskap

Samspillet i klyngen kan imidlertid også være grunnlaget for nyetableringer.

– Konkurrerende aktører trenger et nøytralt møtepunkt for å gjøre noe slikt. Vi har nå piloter med Tryg og Frende om deteksjon av svindel på bilforsikring. Vi har kjørt noe AI på felles data, og det har gitt veldig gode resultater. Vi har fungert som et nøytralt mellomledd, og partene jobber nå med å få satt det i produksjon.  

Men det står overhodet ikke noe selskap klart for å kommersialisere og selge denne løsningen. Den prosessen vil eventuelt være neste steg. Hvis det skal settes i produksjon, må selskapene bli enige om en struktur, forteller Gjendem.

– Dere kan altså lede et arbeid der man jobber med ideer, og så blir det kanskje etablert et selskap i etterkant?

– Ja, denne ideen til bilforsikringspolisen, eller “bekjempe forsikringssvindelen” kom opprinnelig opp på en hackaton vi hadde.

– Men det er ikke gitt at det virkelig blir etablert noe nytt selskap?

– Det tar ofte litt tid, men ingeniørene i disse selskapene, som har sett resultatene, mener at dette definitivt kan bli lønnsomt.

– Men klyngen går ikke inn på eiersiden?

– Nei, vi er non-profit. Det må bli en annen struktur utenfor foreningen.

Brems under covid

– Hvordan har medlemsutviklingen sett ut? Blir klyngen større eller mindre?

– Vi har vært ganske stabile de siste årene. Dette handler jo mye om oppstartsselskaper. Det forsvinner noen og kommer noen. Kanskje fem selskaper ut og fem inn.

Norge har også vært en del av en global trend de siste årene – før og etter covid. Det vokste mye frem til covid, men så tok pandemien nesten knekken på nyetableringer og funding i både tech- og fintech-selskaper, forteller den avtroppende Finance Innovation-lederen.

– Nå ser det ut til at vi har nådd bunnen , og at vi er forsiktig på vei oppover igjen. Både nasjonalt og globalt, sier han og trekker frem krypto og folkefinansiering som eksempler på fintech-løsninger som er i vekst. Men også de litt mer trauste backoffice-løsningene i bankene. 

– Ja, plattformsegmenter har nok vokst. Ikke i antall selskaper, men i antall mennesker og verdi. Et banksystem er en plattform. Hvis du skal ha en bank må du regne på renter, og der har du plattformen, sier han.  

Støtte i tre år

Finance Innovation er langt fra den eneste klyngen der norske selskaper samarbeider og får støtte. Klynger og klyngeprogram er en viktig del av den støtten Innovasjon Norge kan tilby norske bedrifter – og her er det også penger å hente. Nylig fikk fintech-klyngen fornyet medlemskapet i Norwegian Innovation Clusters (NIC) for tre nye år – og ble bevilget til sammen inntil 15 millioner kroner.

– NIC er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap, forteller Anders Andreassen.

Han er spesialrådgiver for avdelingen som kalles Grønn Omstilling, samt leder for NIC-programmet. 

Klyngeprogrammet favner klynger i flere faser og næringer, og disse mottar finansiering for tre år av gangen. Programmet består av tre nivåer, NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact. Det gjennomføres årlige opptak for nye klynger, samt vurderinger av om en klynge i programmet kan avansere til neste nivå og om de skal fortsette å bli finansiert. Selve programmet er tidsbegrenset, og en klynge kan maksimalt være med i ti år. 

– Finance Innovation har fått støtte i syv år, og de er nå inne i siste mulige periode. Fintech-klyngen var en av i alt 43 ulike klynger som i høst søkte om opptak til eller fortsatt plass i NIC. Bare 11 av disse fikk ja, og Finance Innovation klarte å kvalifisiere seg til det øverste nivået, NIC Impact. Totalt fra nyttår 2025 har vi 24 klynger med i programmet, forteller Andreassen.

Det er svært ulikt hvor mange medlemmer eller medlemsbedrifter en klynge har, eller hvor hensiktsmessig det er innenfor de ulike sektorene. Finance Innovation har snaut hundre, mens Construction City som er en klynge for bygg- og anleggsbransjen, har over to hundre medlemsbedrifter.

Ikke i ny drakt

– Når du kommer som et ganske ungt fintech-selskap, er du avhengig av å komme i et nettverk med for eksempel finansinstitusjoner, banker og forsikringsselskaper. Og ikke minst tilgang på kapital. Her kan Finance Innovation spille en veldig viktig rolle, sier Andreassen. 

Nå har det også vært en pause og en restrukturering i klyngeprogrammet. 

– Utlysningen nå i høst var den første på to år. Det har bidratt til at nåløyet denne gang var om mulig enda trangere. Vi får tilbakemeldinger fra klyngene om at programmet gir viktig drahjelp og status i deres arbeid, sier Hege Biermann, forretningsutvikler for Norwegian Innovation Clusters. 

– Det er veldig stor rift om å være med. Og det vi ser i praksis, er at klyngeprogrammet gir klyngene spillerom til å holde på med forskning og innovasjon for og med medlemsbedriftene som ikke ville hatt ressurser til å gjøre det alene. Uten at de nødvendigvis må være drevet av kommersielle rammer.

Fordi klyngeprogrammet er tidsbegrenset, kan de ikke lenger motta offentlig finansiering fra programmet mer enn i ti år til sammen. – Men de kan selvfølgelig fortsette på egen hånd eller motta annen støtte utover dette. Så lenge det er et ønske og et behov blant medlemsbedriftene om å fortsette, må man finne en ny modell for finansiering, sier forretningsutvikleren.

– Nettopp dette med å utforske og utvikle klyngens forretningsmodell er noe vi har fokus på gjennom alle programnivåene. Det er et viktig poeng.

– Kan en klynge som er ferdige med de ti årene ikle seg en ny drakt, og starte på ti nye år?

– Nei, i så fall må det være ganske store endringer, og det må være et nytt initiativ, konkluderer Biermann.