Særnorske krav ødelegger for finansnæringen

Debattinnlegg: Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet

Skjevreguleringen av norske finansinstitusjoner tapper Norge for verdifulle arbeidsplasser. Danske Bank har trukket seg ut av det norske privatmarkedet, nisjebanker flytter over grensen til Sverige, og norske fondsforvaltere registrerer sine fond i Sverige.

Norsk finansnæring er blitt regulert på bakgrunn av frykt og manglende forståelse for EUs betydning for Norge. Myndighetene bør i stedet se på mulighetene. Hva må til for at finansnæringen blir en katalysator for det grønne skiftet? Hvordan kan vi utnytte vårt forsprang som et høyt digitalisert samfunn for å bli ledende i Europa på innovative finansløsninger? Hva trengs for at vi kan bli store innen kapitalforvaltning med den drahjelpen vi har fra Oljefondet?

Kompetansearbeidsplasser forsvinner ut av landet. Små aktører flytter ut. Store aktører satser tyngre i nabolandene våre

Vi kan spore reguleringsiveren tilbake til bankkrisen i kjølvannet av jappetiden på 1980-tallet, da staten måtte trå til med kapital for å redde banker som hadde lidd milliardtap på utlånene sine. Den globale finanskrisen i 2007–2008 håndterte norske banker bra, men globalt innledet krisen et regimeskifte. For bankene ble Basel-III reglene faset inn i EU-regelverket, og gjennom EØS-avtalen også i Norge.

Norske myndigheter har i tillegg innført særnorske innstramminger, på toppen av de strengere reglene som skulle beskytte oss mot den neste finanskrisen. Refleksen fra tidlig på nittitallet passet dårlig til EUs indre marked som vi var blitt en del av.

Særnorske krav og annen ugunstig regulering har over tid gjort det mindre attraktivt å være finansinstitusjon i Norge. Kompetansearbeidsplasser forsvinner ut av landet. Små aktører flytter ut. Store aktører satser tyngre i nabolandene våre. Norske kunder betjenes fra utlandet.

Les også

900 milliarder kroner kan forsvinne

I flere år har fondsbransjen prøvd å gjøre myndighetene oppmerksomme på dårlige rammebetingelser. Nå har flere fått nok og rømmer landet.

I 2013 tok Finansforbundet initiativ til en rapport som så på mulighetene for kapitalforvaltning til å bli en ny vekstnæring, der klyngeperspektivet med Oljefondet som motor for utviklingen står sentralt. Det har senere funnet gjenklang hos oljefondsjef Nicolai Tangen. Regulatoriske forhold for kapitalforvaltning er imidlertid gunstigere i landene rundt oss, noe Alfred Bergs flytting av sine norskregistrerte fond til Sverige er et tydelig uttrykk for.

Finansforbundets årlige Fintech-rapport viser et dystert bilde av innovasjon i finans. Antallet selskaper går ned, ikke minst fordi tek-tunge oppstartsbanker finner det lønnsomt å flytte over svenskegrensen. En kommende EU-regulering vil åpne for mer datadeling med tredjeparter og større konkurranse. Fintech-næringen vil etter alt å dømme ta større plass fremover. I Norden er vi langt fremme på digitalisering, og har dermed et godt utgangspunkt for å være i førersetet på denne utviklingen. Skal vi overlate dette til svenskene alene?

Les også

– Fucka opp av dagens regjering

– Regjeringen bør ta et oppgjør med egen skattepolitikk, sier Alfred Bjørlo (V). Han har fått se en forsmak på morgendagens gründerpolitikk, og er ikke beroliget.

Finansdepartementet er næringsdepartementet for finansnæringen, uten at det har inntatt samme rolle som for eksempel Fiskeridepartementet har hatt for oppdrettsnæringen. Fokuset har vært på finansiell stabilitet, fremfor utviklingsmuligheter for næringen.

Ressurssituasjonen i Finansdepartementet er en del av problemet. Departementet har for få ressurser til å kunne påvirke EU-regler, og overlater samtidig en stadig større del av regelverksutredning på finansmarkedsområdet til Finanstilsynet. Tilsynet mangler på sin side det politiske mandatet til å se større på næringen og dens muligheter.

Finansnæringen har 50.000 verdifulle kompetansearbeidsplasser i hele landet som skaper verdi for hele næringslivet. Skal vi reversere utflyttingen av finansinstitusjoner, må vi se på vekstmulighetene. Et første steg bør være at Finansdepartementet legger frem en egen stortingsmelding for finansnæringen, slik vi har etterlyst i mange år. Nå er tiden overmoden.

Sven Eide

Sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet