DNB opp eller ned?

  går svært godt, og rapporterte for ikke lenge siden en bunnlinje på hele 12,2 milliarder kroner for tredje kvartal, altså 7,83 kroner pr. aksje. Storbanken har aldri tjent så mye penger, og belønningen i markedet ble en kursoppgang på snaue seks prosent og all-time high.

På presentasjonen viste konsernsjef Kjerstin Braathen blant annet til høyere utlånsvolum, og at en robust norsk økonomi gir lave tap. Bankens tapsavsetninger var moderate 170 millioner kroner, sammenlignet med 937 millioner i samme kvartal i fjor.

Men ingenting vokser inn i himmelen, og analytikerestimatene for 2025 og 2026 kan tyde på 2024 blir et toppår. Er aksjen fortsatt et godt kjøp?

Hold!

Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier har en holdanbefaling på DNB med kursmål 225.

Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier Foto: Thomas Bjørnflaten

– DNB som norske sparebanker opplever nå at forventningene til rentenettoen for 2025 har økt. Dette er drevet av Norges Banks signaler om at deres rente vil forbli uendret til rentemøtet i mars 2025 med en nedadgående rentebane inn i 2026 og 2027. Hvis 3 måneders NIBOR følger dette sporet og faller på linje med styringsrenten, vil det gi DNB og sparebankene i Norge fortsatt høye rentemarginer igjennom 2025, før det er ventet at de vil komme ned i 2026, og normalisere seg inn i 2027. Årsaken til at marginene vil holde seg oppe, er de positive forsinkelseseffektene bankene får når man har mer utlån enn innskudd linket opp mot NIBOR. DNB har historisk sagt at de er ganske nøytrale til denne effekten, så effekten kan være mindre positiv for DNB enn de andre bankene i Norge.

– Når renten faller, tror vi at lånelysten kan tilta noe igjen, og vi forventer at utlånsveksten snur positivt, noe som kan bidra til at rentenettoen kan slutte å falle gjennom 2026, og at den igjen kan gi positiv vekst inn in 2027. Sysselsettingen av overskuddskapital er viktig for DNB, siden vi ikke tror at Finanstilsynet vil tillate banken å dele ut mer enn 100% av overskuddet, og utlånsvekst og siste kjøp av vekst (Sbanken og Carnegie) er for DNB gode måter å sysselsette overskuddskapitalen på hittil, uten å ha overbetalt (inkludert synergier).

– Gitt inntjeningsforventningen skulle banken vært handlet til all-time high-multipler, men de er fornuftig priset på P/NAV (1,3x) gitt deres egenkapitalavkastning på ~13 prosent og etter siste tids kursutvikling er de igjen oppe på ~10x P/E for 26e, noe som gjør at vi ser bedre muligheter i andre norske og nordiske banker.

Kjøp!

Žilvinas Jusaitis i Norne Securities har en kjøpsanbefaling på DNB med kursmål 255.

Zilvinas Jusaitis i Norne Securities. Foto: Norne Securities

– Til tross for usikkerhet tilknyttet kortsiktig kursutvikling og faren for ytterligere gevinstsikring som følge av rallyet etter Q3-tallene, mener vi nedsiderisikoen i DNB er moderat. Vi anbefaler investorer å sitte i aksjen på bakgrunn av medvind på inntektssiden, fokus på lite kapitalintensive inntekter, gunstig verdsetting og et kommende utbytte som vi forventer blir solide 7,6 prosent. Kombinert med tilbakekjøp av aksjer bør DNB kunne gi en direkteavkastning på rundt ti prosent av selskapets markedsverdi til aksjonærene.

– Prisingen av aksjen er fremdeles gunstig med en P/B på 1,35 (uendret siden vår forrige oppdatering, til tross for kraftig kursoppgang), en avkastning på egenkapitalen på 16 prosent og en P/E på 8,1x. Til sammenligning har store sparebanker som SVEG, NONG og MING en P/B på 1,4–1,6.

– Senere kutt i styringsrenten innebærer at banken bør kunne opprettholde sterke marginer i en lengre periode enn vi opprinnelig så for oss, hvilket igjen understøtter avkastningen på egenkapitalen og utsiktene til inntjening. Videre fører et sterkt kostnadsfokus til en robust avkastning på egenkapital med en kostnadsprosent på 35 prosent. Aktivasiden til DNB er fremdeles meget solid med utlånstap på moderate 0,07 prosent i 2024. Til sammenligning førte offshorekrisen i 2015/16 til utlånstap på 0,50 prosent, og covid-19 til utlånstap på 0,60 prosent. Takket være redusert eksponering overfor oljebransjen og andre sykliske industrier har DNB redusert sensitiviteten ovenfor makrosjokk og andre sykliske faktorer.

– Avslutningsvis noterer vi oss at inntjeningskonsensus for DNB for 2025/2026 har utviklet seg bedre enn for nordiske peers. Med utgangspunkt i en allerede fallende svensk rente, ser vi bedre inntjeningsutsikter for DNB enn svenske peers grunnet en senere syklus med rentekutt i Norge i 2025/26. Alt i alt konkluderer vi med at inntjeningsmomentum, lave utlånstap og høy direkteavkastning gir gode utsikter for aksjen fremover.