Det kan være både fornuftig og lønnsomt å lytte til Trond-Viggo Torgersen, som har oppfordret barn og unge – og alle oss andre – til å «tenke sjæl» siden sangen første gang ble utgitt i 1981. Vi har jo heller ikke noe valg, egentlig. Alle som har oppsparte midler – det være seg innenfor eller utenfor en pensjonsspareordning – må aktivt velge om hvordan kapitalen skal investeres.
Vi kan velge å la pengene stå risikofritt på en bankkonto, men da med utsikter til at kapitalens kjøpekraft forvitrer over tid i takt med at skatter og inflasjon gnager på denne. Noen sverger til indeksfond. Det ligger flere aktive valg i dette. Noen liker aktivt forvaltede bransjefond. Noen søker spenning og avkastning i markedene for kryptovaluta.
Slik jeg ser det er det normalt positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Du skal få bedre betalt for å ta mer risiko. Men langt ute på risikoskalaen bryter denne sammenhengen sammen. Man ender et sted der avkastning binært blir en funksjon av suksess eller fiasko. Vi kunne lese en sak som illustrerer dette i Finansavisen for noen dager siden. Ifølge artikkelen har et antall norske bioteknologiaksjer falt mer enn 90 prosent i verdi fra toppen. Ultimovacs «topper» denne listen, etter at 99 prosent av verdiene er barbert bort.
Hva har fått ellers sindige og rasjonelle aksjeinvestorer til å tape 50 milliarder kroner på investeringer i selskaper som med en betydelig risiko vil være verdiløse hvis de ikke lykkes med det de prøver å få til? Hvilke forventninger lå til grunn på investeringstidspunktet? Og hvilke forutsetninger hadde nå egentlig selskapets investorer for å vurdere om Ultimovacs ville lykkes med å utvikle en vaksine mot kreft?
Alle investeringer skal som et utgangspunkt kunne verdsettes til nåverdien av diskonterte kontantstrømmer. Jeg investerer utelukkende i selskaper som betaler utbytter basert på kontant inntjening. For å begrense risiko som naturlig hefter med mindre virksomheter, har jeg valgt bort disse.
Denne enkle investeringsstrategien har vært mitt kompass i børsjungelen i snart 12 år nå. Strategien har fungert godt så langt og vil forhåpentligvis gjøre det fremover også. Interessen for aksjeinvesteringer er økende blant privatpersoner, og mange drømmer om å treffe blink med én eller et fåtall aksjer – og helst med kjempeavkastning om en måned eller tre.
Jeg er i langt mindre grad opptatt av hva som skjer på børsen fra dag til dag. Jeg har gitt opp å prøve å kapitalisere på kortsiktige svingninger. Samtidig tror jeg på egne vurderinger og at kvalitetsselskaper vil gi avkastning som forventet før eller senere. Det kan til tider være en tålmodighetsprøve. Samtidig er nettopp tålmodighet og langsiktighet to av de viktigste ingrediensene i en fornuftig investeringsstrategi.
Helt til slutt: Jeg aner jo ikke om dette gir mening for deg. Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal investere sparepengene dine. Det må du finne ut av selv.
Du må gjøre som Trond-Viggo sier: Du må tenke sjæl.
