«Tyskland har en lang liste med strukturelle problemer», skrev Goldman Sachs ved inngangen til høsten 2024. Siden den gang har store nedbemanningsprogrammer, regjeringssammenbrudd med mulighet for nyvalg, én fleng med resultatvarsler, kostnadskuttprogrammer og tollrisikoer kommet til overflaten.
Stålgiganten ThyssenKrupp vil kutte 11.000 ansatte de kommende årene. Volkswagen kan stenge tre bilfabrikker, kutte 10.000 arbeidsplasser og innføre kraftige lønnskutt. Ford Motor planlegger å kutte ytterligere 4.000 ansatte i Europa frem til utgangen av 2027. Dekkprodusenten Continental har varslet kutt av 7.150 jobber innen 2025, for å nevne noen av nedbemanningsprogrammene.
Pessimismen reflekteres i tyske personbilaksjer, som har falt kraftig på børsen så langt i år:
Ser ingen slutt
«Både Tyskland og Europa har vært for selvtilfredse for lenge når det gjelder tapet av industriell konkurranseevne», skriver sjeføkonom for eurosonen Carsten Brzeski i ING Bank i en e-post til E24.
«Dette er grunnen til at de dårlige nyhetene så ut til å komme så plutselig, når dette egentlig har vært en varslet ulykke», skriver han.
Sjeføkonom Sven Jari Stehn i Goldman Sachs ligger betydelig under konsensus når det gjelder tysk BNP i 2025, med beskjedne 0,3 prosent vekst.
«Vi ser for oss en kraftig negativ effekt fra handelsspenninger under den kommende Trump-administrasjonen i USA; høye energipriser fortsetter å legge en betydelig demper på industrien, og Kina har utviklet seg fra å være Tysklands viktigste eksportmarked til å bli en hovedkonkurrent», skriver Stehn.
Kina tar over
Den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi varslet i høst at Europa kan være i ferd med å tape konkurransen mot Kina og USA. Det skyldes blant annet at EU har to–tre ganger dyrere strøm enn Kina og USA. EU henger etter når det gjelder teknologi, og unionen er mer avhengig av global handel enn Kina og USA.
Bakgrunnen for at Kina gikk fra å være Tysklands viktigste eksportpartner til å bli en hovedkonkurrent skyldes flere faktorer. Ifølge Stehn er hovedpoenget at svak etterspørsel fra Kina har redusert Tysklands eksport, samtidig som Kina i økende grad produserer varer som ligner på tyske og dermed konkurrerer direkte med tyske produsenter.
Noen sektorer hvor Kina har tatt markedsandeler fra Tyskland inkluderer biler, elektriske produkter, kjemikalier og grunnmetaller, ifølge Stehn.
«Tyskland har lukket øynene og vært for naivt og arrogant overfor kinesisk konkurranse. Bare for å finne ut nå at Kina faktisk er blitt et bedre Tyskland når det gjelder industriproduksjon», skriver Brzeski.
Nyvalg, ny start?
Kansler Olaf Scholz skal holde en tillitsvotering 16. desember, som baner vei for valg 23. februar. Til tross for de mange økonomiske motvindene i Tyskland, mener investorer at nyvalget kan skape vekstmuligheter, påpeker Stehn.
Meningsmålinger taler for at det konservative CDU/CSU vil vinne valget, med Friedrich Merz som en svært sannsynlig neste kansler, ifølge sjeføkonomen i Goldman. Investorer vil imidlertid følge nøye med på stemmeandelen til AfD, BSW og FDP.
Investorer håper at den nye regjeringen kan utvide reglene i finanspolitikken for å gjøre den mer ekspansiv, spesielt ved å reformere gjeldsbremsen, som innebærer at regjeringen ikke kan budsjettere underskudd på mer enn 0,35 prosent av BNP, justert for den økonomiske syklusen.
