Over tid har det vært en betydelig reduksjon i antallet banker i de fleste land. I Norge skjedde det en betydelig konsolidering etter finanskrisen på 80- og 90-tallet. Eksempelvis var det, ifølge Sparebankforeningen, 173 sparebanker i Norge i 1987. I 2024 var det 80 sparebanker. Det var fem fusjoner av sparebanker i 2024. En opptelling fra Finans Danmark viser at det hos våre naboer var 219 banker i 1991, mens tallet i 2022 var redusert til 56.
Aksjehopp på 46 prosent
Det var nettopp i Danmark vi så det seneste eksempel på konsolidering i finanssektoren. Nykredit Bank har lagt inn et bud på Spar Nord som fikk investorene til å sperre øynene opp. Tilbudsprisen på 210 kroner gir Spar Nord-aksjonærene en premie på cirka 49 prosent sammenlignet med sluttkursen på 140 dagen i forveien. Effekten var en kursstigning for alle mindre banker i Danmark. Direktør Lars Rhode i Bankresearch sa til Dagbladet Børsen at denne transaksjonen kan åpne for flere fusjoner i den danske banksektoren: «Nykredits bud på Spar Nord er spennende, og det kan åpne noen dører med interessante muligheter.»
Når banker fusjonerer i stor stil, skyldes det flere forhold. Digitalisering krever store investeringer, og det samme gjør stadig økende omfang av krav til rapportering, enten det er regnskapsmessig, GDPR eller dokumentasjon av innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering. Samtidig ruster bankene seg til økende konkurranse i et stadig mer integrert europeisk finansmarked.
Konsolidering i finans
I Norge har det det også vært en rekke konsolideringer. Mest oppsiktsvekkende var nok DNBs overtagelse av Sbanken i 2023. I fjor så vi SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge slå seg sammen til SpareBank 1 Sør-Norge. Ifølge Finanstilsynet eksisterer det 106 norske banker, hvorav 80 som nevnt er sparebanker. I tillegg er 18 filialer av utenlandske banker etablert i Norge. Det er nesten dobbelt så mange banker som i Danmark, som har en noe større befolkning. DNB-analytiker Håkon Astrup uttalte i fjor til Finansavisen at han regner med ytterligere konsolidering i den norske banksektoren: «Vi vil nok se færre og færre banker for hvert år som går. Alle vil konsolidere, men det er ikke alle som vil bli konsolidert.»
Hans siste kommentar er vesentlig. Det er flere forhold som kan blokkere for en bankfusjon. Aksjonærstrukturen er ett av dem. Astrup fremhever at det i sparebanker typisk er slik at egenkapitalbeviseierne kun har 40 prosent av stemmene, mens resten representeres av kunder, ansatte og kommunale representanter. Det kan effektivt blokkere for en overtagelse. Et annet forhold er hvilken datasentral en bank er knyttet til. Eksempelvis er det i Danmark tre datasentraler som bankene benytter, SDC, Bankdata og BEC. Det kan være svært dyrt – gjerne flere hunder millioner kroner – å komme ut av en avtale. Dette kan gjøre en fusjon uaktuell. Både Nykredit Bank og Spar Nord benytter samme datasentral, BEC.
Flere oppkjøp venter
Bankene er i dag velkonsoliderte, leverer sterke resultater og har små tap. 2024 var et jubelår for mange bankaksjonærer. Aksjene i SpareBank 1 Sør-Norge, DNB, Danske Bank og Swedbank har alle gitt en avkastning på mellom 15 og 24 prosent i 2024, inklusive utbytte. I USA er det villere: JP Morgan Bank, Bank of America og Citigroup har alle gitt omkring 40 prosent avkastning i 2024, utbytte medregnet. I 2025 diskonteres det med en lavere rentemargin som følge av forventet nedgang i styringsrenten. Til gjengjeld forventes det en langt høyere aktivitet på markedsoperasjoner, herunder børsnoteringer og sammenslåinger.
Bankenes sterke balanser og behov for effektivisering forventes å føre til ytterligere konsolideringer i 2025. Kanskje er det et nytt «Spar Nord-oppkjøp» rundt hjørnet. Treffer du, blir du godt belønnet.
Henrik Sommerfelt
Head of Scandinavia, CMC Markets
