Statens pensjonsfond utland fikk i 2024 en avkastning på 13 prosent, tilsvarende 2.511 milliarder kroner – noe som er tidenes høyeste kroneavkastning.
Kronekursen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av året. Valutabevegelsene bidro til å øke fondets verdi med 1.072 milliarder kroner. Det ble tilført 402 milliarder kroner til fondet.
– Fondet fikk en svært god avkastning i 2024 som følge av et veldig sterkt aksjemarked. Det var særlig de amerikanske teknologiaksjene som bidro til resultatet, sier oljefondsjef Nicolai Tangen.
Fondet hadde en verdi på 19.742 milliarder kroner pr. 31. desember 2024. Av fondets investeringer var 71,4 prosent plassert i aksjer, 26,6 prosent i rentepapirer, 1,8 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Fakta om Oljefondet
Ble slått av indeks
Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var 18 prosent, avkastningen på renteinvesteringene var 1 prosent, mens investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på minus 1 prosent. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var minus 10 prosent.
Med andre ord var fondets avkastning 45 basispunkter lavere enn avkastningen på referanseindeksen. Også i 2023 leverte Oljefondet lavere avkastning enn referanseindeks.
Dette var Oljefondets ti største aksjeposter ved utgangen av 2024:
Frykter AI-boble
Oljefondet publiserte også en stresstest i forbindelse med årstallene for 2024. I stresstesten fremkommer det at Oljefondet kan oppleve et fall på 40 prosent dersom en global gjeldskrise utløser et kraftig salg av statsobligasjoner. Dette er et av de mest alvorlige tapsestimatene fondet har gjort i sine stresstester.
En annen risiko Oljefondet peker på, er geopolitisk fragmentering, som kan gi et verdifall på 35 prosent for fondet.
«Effekten av "Fragmentert verden"-scenarioet er større enn effekten av "Splittet verden"-scenarioet som ble modellert i fjor. Dette skyldes at fjorårets scenario var basert på to store økonomiske blokker, mens vi i år fokuserer på utbredte geopolitiske spenninger på tvers av flere regioner», heter det i rapporten.
Oljefondet frykter også at AI-boomen kan utvikle seg til å bli en gigantisk boble:
«Den raske verdistigningen for AI-relaterte selskaper er drevet av høye forventninger til fremtidig inntjening. Dersom AI-investeringene ikke genererer profitt på grunn av reguleringsinngrep, teknologiske tilbakeslag eller mangel på leveranser, kan vekstforventningene falle tilbake til nivåene før AI-boomen».
Ifølge Oljefondet vil dette føre til en permanent nedjustering av forventede kontantstrømmer og en økning i aksjemarkedets risikopremie, samtidig som etterspørselen etter statsobligasjoner vil øke og dermed redusere terminpremien.
Ekstreme markedsbevegelser
Rapporten peker på at kombinasjonen av historisk høye gjeldsnivåer, lav risikopremie i markedene og stigende geopolitisk spenning skaper en farlig cocktail som øker sannsynligheten for ekstreme hendelser.
Sammenlignet med tidligere år vurderer NBIM at faren for ekstreme markedsbevegelser nå er større.
Under finanskrisen i 2008–2009 falt verdien av fondet med 30,1 prosent, mens coronakrisen i 2020 førte til et fall på 13,2 prosent. Disse tallene brukes som referanse for å modellere nye stresscenarioer.
I fjor vurderte fondet risikoen for en gjeldskrise, risikopremiereprising og en splittet verden. Ingen av disse scenarioene har hittil inntruffet, men fondet mener de fortsatt er relevante og har oppdatert modellene sine deretter.