Eiendom

 

Renteutvikling

fattigstakkar
23.02.2017 kl 14:57 5275

Ingenting betyr mer for boligprisen enn rentenivået så det lønner seg å følge utviklingen her tett. Det er ganske oppsiktsvekkende ting som skjer i rentemarkedet om dagen. Den tyske toårsrenten faller dramatisk og er nå på desidert all time low og ligger på minus 0,88%. Men de lengre tyske rentene har en helt annen utvikling. Selv om også tiårsrenten har falt de siste dagene er den langt unna ATL. Det samme gjelder 30-årsrenten. Hva er det som gjør at markedet mener at rentene om to år vil være historisk lave, men at forventningene til rentene litt lenger frem har økt?
Arkivert
Dette er en arkivert tråd!
CommodoreA
23.02.2017 kl 19:31 3316

Godt spørsmål!

Her er en interessant artikkel om temaet: https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-02-17/how-to-explain-the-divergence-of-global-interest-rates
Redigert 23.02.2017 kl 19:46 Arkivert
ulfegutt
24.02.2017 kl 14:48 3160

Er ikke det elementært økonomistudie- pensum?
Når de lange rentene er høyere enn de korte, forventes det høyere vekst/- inflasjon om eksempelvis 10 enn 2 år.
Arkivert
fattigstakkar
24.02.2017 kl 14:54 3178

Jeg stusser ikke på at de lang er høyere enn de korte, det er logisk, men at den ene stiger mens den andre faller.
Arkivert
fattigstakkar
27.02.2017 kl 13:21 3157

http://jansblogg.eika.no/2017/02/nar-norges-bank-ma-tilpasse-sin-rente-til-greske-behov/


Når Norges Bank må tilpasse sin rente til greske behov

Hva var det som overrasket mest i løpet av fjoråret?

Noen vil svare BREXIT, andre velger seg valgseieren til Donald J. Trump. For meg var det bevegelsen i rentemarkedene. Det å se tre års statlige tyske renter på minus 0,8 pst høsten 2016.

All tre fenomen kan forklares med økonomiske utviklingstrekk. I hvert fall delvis. Vi lever i en tidsalder preget av nedgang i industrisysselsettingen, globalisering og økende ulikheter mellom tidligere mer homogene grupper av arbeidstagere. I Storbritannia og USA leder forverrede levekår for de innfødte til økt motstand mot innvandring. Kampen om helsetjenester og rimelige boliger er hard.

Både briter og amerikanere har enn så lenge satset på at innvandring vil sikre vekst i økonomien, men i begge land er det stemning for å begrense innvandringen i tiden fremover. Det blir ikke lett å få høyere vekst uten større tilsig av arbeidere enn normalt. Samme utfordring får britene, nå som de skal melde seg ut av EU, med utvandring som resultat.

I Europa er spesielt den gamle industrinasjon Italia, og kriserammede Hellas hardt rammet av tilbakegang, men for de 19 Eurolandene samlet ser det heller ikke så lystig ut. Samlet har de nå en nedgang i yrkesbefolkningen på 200 -400 tusen mennesker per år, litt avhengig av hvordan det går med innvandringen. Og landene som sliter mest økonomisk, er også de som preges av utvandring. Suksessrike Tyskland tiltrekker seg ungdom fra fjern og nær.

Og det er her de tyske rentene blir så spennende. I en verden hvor inflasjonsforventninger mange steder stiger, holder de tyske statsrentene seg negative. Noe også danske, svenske og sveitsiske renter gjør.

Hvordan kan Tyskland, som også har nær full sysselsetting, holde negative renter? Og det frem til 2020?

Den Europeiske Sentralbanken (ESB) må ta hensyn til alle 19 Euro-land når den skal sette sin rente. En minimumsrente som blir den tyske, og hvor andre Euro-land har ulike risikopåslag på toppen av den tyske, med Hellas som ytterlighet hele sju-åtte prosentpoeng over Tyskland!

Der de fleste renteanalyser trår feil er å tro at renten må tilpasses gjennomsnittet i Eurosonen, eller kanskje særskilt hindre tysk inflasjon i å ta av. Men det er feil.

ESB må ta hensyn til de svakeste dyr i flokken. Akkurat som en tropp ikke kan gå fortere enn den svakeste soldaten, kan ikke ESB heve rentene mer enn det Italia, Hellas og andre svake økonomier tåler. Skulle ESB heve rentene substansielt må trolig flere land enn Hellas forlate Euroen.

Men snillisme i pengepolitikken lager nye utfordringer. Grekere og andre syd-europeere, vil helst slippe de økonomiske reformer som skal gjøre det mulig for deres økonomier å tåle rentehevinger. De har vendt seg til et liv med negative renter i Frankfurt.

ESB får en del av skylda for den manglende reformiver. Hadde rentene vært høyere, ville sør-europeere blitt tvunget til å velge mellom reformer og konkurs. Som den tyske finansminister Wolfgang Schauble ynder å si: Ingen land gjennomfører reformer uten å ha kniven på strupen. Og de negative rentene til ESB virker som dop i Middelhavslandene.

Derfor skal en ikke regne med at Euro-rentene kommer opp med det første. En rente som binder danskene til å ha negative renter, men som også virker som et blylodd på de norske og svenske sentralbankrentene.

Norges Bank sin handlefrihet i rentesettingen er begrenset til å gi en premie utover ESB sin innskuddsrente. Med andre ord har vi en rente i Frankfurt tilpasset grekerne i bånn, før Olsen-banden kan legge på en premie tilpasset det kronekursen vår måtte tåle.

Vi må tilpasse vår rente til ESB, og ESB sin rente må i sin tur tilpasses greske behov. Avgjørende for norsk rentesetting blir da hvor stor renteforskjell vi til enhver tid kan ha mot Frankfurt. Hvilket vil avhenge av hvor attraktive norske rentepapirer er for globale investorer.

Gitt problemene i Europa er det ingen grunn til å tro at investorer vil kreve en økt risikopremie på norske papirer med det første. Og gitt at 2017 blir et OK år med moderat vekst i norsk økonomi er det heller ingen innenlandsk grunn til at denne risikopremien burde være høyere.

Men kan risikopremien falle?

Ja, det er faktisk fortsatt det som er min prognose. Norges Bank kutter rentene i år, ikke helt ned til de nivåer vi ser i Tyskland, som jo avspeiler den greske tragedie, men ikke så mye høyere blir den heller. Og jo verre det går i Sør-Europa desto mer press blir det på kronekursen. Desto større rentekutt får vi.
Arkivert
fattigstakkar
28.02.2017 kl 23:21 3048

Denne var interessant:
http://www.pengenytt.no/sa-mye-tjente-du-pa-a-ha-boliglan-i-fjor/

Bet meg bl.a. merke i dette:
"I Norges Banks forventningsundersøkelse fra første kvartal i år går det frem at andelen husholdninger som forventer at nivået på innskudds- og lånerenter vil øke i løpet av de neste 12 månedene, er på 46,0 prosent."

Etterspørselen i boligmarkedet er solid til tross for at prisene har steget kraftig. Man kunne mistenke at kjøperne har en overdrevent optimistisk holdning til rammebetingelsene for boligkjøp, men det tyder det altså ikke på. Nesten halvparten tror at renta går opp neste 12 måneder. Jeg tror det betyr at de blir positivt overrasket, for jeg forventer ingen renteoppgang så raskt. Så kanskje det er grunnlag for at "boblen" kan blåses enda større?
Arkivert
livecnn
05.03.2017 kl 23:55 2978

kkura
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 12:05 2892

Fra dagens SSB-rapport:

"Lav rente

Styringsrenta ble i mars 2016 satt ned til rekordlave 0,5 prosent. Vi legger til grunn at Norges Bank ikke vil endre renta før et stykke ut i 2019. De typisk boliglånsrentene, rammelån med pant i bolig, falt i 2016 med 0,6 prosentpoeng fra året før til et gjennomsnitt på 2,6 prosent. Fordi konjunkturoppgangen etter hvert får fotfeste, rentene ute øker noe, og det blir et lite press i retning av svakere krone, tror vi styringsrentene blir satt opp med 0,25 prosent én gang i 2019 og én gang i 2020. Ifølge våre beregninger vil et slikt scenario gi en nokså stabil kronekurs og en boliglånsrente som kommer opp i 3 prosent mot slutten av 2020. "
Arkivert
landis
09.03.2017 kl 12:10 2872

Man kan dermed med meget stor sannsynlighet slå fast at rentebunnen er nådd....
Snart starter den virkelig tunge reisen oppover med rekorgjeld og økende rente !
Arkivert
kator
09.03.2017 kl 12:14 2882

Du får kose deg med det Landis. Med egen rekordhøy gjeld skal jeg forberede meg på at renten er 0,5% høyere om snaue 4 år. Tror at jeg skal klare å øke leieinntektene litt mer enn det dette tilsvarer !
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 12:27 2870

Dersom SSB får rett vil dette være et drømmescenario for norsk økonomi. En flat boligpris framover vil bremse gjeldsveksten og svært få vil ha problemer med å betjene en rente på 3 % i 2020 dersom det blir fasit. Husk at for hvert år som går vil inflasjonen "spise" av lånet. De som tok opp lån i 2016 ble stresstestet til å tåle en rente på nesten 7 %. Hvis det går fire år fra låneopptak til renta er 0,5 % høyere enn da de tok opp lånet, vil inflasjonen har bidratt til at det ikke er særlig mer belastende for privatøkonomien med 3 % i 2020 enn med 2,5 % i 2016. Så gjenstår det å se om vi får en oppgang på 0,5 %, jeg har mine tvil, men det er en annen diskusjon.
Arkivert
landis
09.03.2017 kl 12:32 2873

Hvis renten stiger og boliprisen faller så trur jeg det blir djevelsk interessant å se deg øke husleien. Spesielt hvis leietagere motsetter seg det og gjengs leie går ned.

Men nå er vel det et lite reelt scenenario for deg. Og selv om du ikke skulle klare å øke leien flyter du nok fint fordetom.

Men en del andre utleiere kan nok komme i en skvis.
Arkivert
Marximat
09.03.2017 kl 12:58 2842

Hvis renten stiger, vil det være mer økonomisk gunstig å leie enn å eie, sammenlignet med hva det er ved lavere rentenivåer.

Hvis boligprisene faller, vil flere ønske å leie enn å eie/kjøpe, naturlig nok.

(Alt annet likt.)
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 13:02 2832

Det er veldig logisk at leieprisene går opp når boligprisene flater ut eller faller på grunn av renteoppgang.
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 17:07 2808

landis,
Jeg ville ikke være for bombastisk når det gjelder å konkludere med at rentebunnen er satt. Du fokuserte selv mye på NIBOR da denne steg kraftig. Nå er den i fritt fall, og sluttet i dag på 0.96 %. Den absolutte bunnen noensinne var 0.94 % og ble satt i april 2016. Som mange har vært inne på før, også du tror jeg, er det markedsrentene som trekker styringsrentene, mer enn motsatt vei. Og uansett er det markedsrentene som betyr mest for lånerenten. Nå bør det være mulig å forhandle med bankene igjen, for med så lave nibor-renter har de ganske god margin igjen etter at de satt opp renten i høst.

Og skulle SSB få rett i at både arbeidsledigheten faller og lønnsveksten stiger, samtidig som de bommer på at vi går mot en liten renteoppgang, kan det bli vesentlig mer bensin på boligbålet enn man nå legger til grunn.


"Bra for folk med gjeld
Rentebunnen ble nådd i mars 2016, med en styringsrente på 0,5, og renta vil ifølge SSB holde seg lav også i tiden framover.

– Den konjunkturoppgangen vi ser oss tror vi blir beskjeden. Dermed ser vi ingen grunn til at renten blir hevet på en stund. Vi tror ikke vi får den første hevingen før vi er to år fram i tid, i 2019. Og så får vi noe lignende året etter der også, sier Eika.

Det er en gavepakke til nordmenn med høy gjeld.

– Det betyr at renteutgiftene blir lave for dem som har mye gjeld. Og det er mange som har det. Lave renter er en viktig årsak til at boligprisene har økt så mye, derfor vil dette også bidra til å holde boligprisveksten oppe, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea. "


https://www.nrk.no/norge/to-ar-til-med-rekordlave-renter-1.13416817
Redigert 09.03.2017 kl 17:18 Arkivert
livecnn
09.03.2017 kl 17:14 2766

Fatter ikke hvor folk med "dyre" boliglån ikke i disse dager sitter på telefonen til bankene og skriker om refinansiering.

Personlig sparte jeg titusener av kroner på noen få telefoner den tiden jeg hadde lån.
Arkivert
leifinge
09.03.2017 kl 17:14 2769

fattig:
Jeg syns ikke det er veldig logisk at leien går opp når boligprisene flater ut eller faller, og motsatt. Renten har selvsagt betydning for leieprisen men spørsmålet er i hvor stor grad, 50% eller 90% ?
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 17:23 2742

leifinge,
Leiemarkedet fungerer som alle andre markeder. Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Hvis renta går opp blir det dyrere å eie egen bolig og mange vil også forvente prisfall pga dette. Da vil flere ønske å leie, samtidig som de som kjøper leiebolig vil forvente høyere leie for at det skal være lønnsomt kjøpe med tanke på utleie. Vi har sett dette i praksis flere ganger det siste tiåret.

Redigert 09.03.2017 kl 17:25 Arkivert
leifinge
09.03.2017 kl 18:45 2731

Ja, det funker som alle andre marked, tilbud og etterspørsel. Jeg kan ikke finne klar sammenheng mellom leieprisfall, boligprisstigning og rentefall de siste 10 årene. I 2008 var det stor uro i forbindelse med finanskrisen. De som kjøper bolig for utleie tror jeg har begrenset mulighet til å påvirke markedet med tanke på leieprisfastsettelse, uten at de har veldig god råd. Jeg er ihvertfall skeptisk til at det skal etablere seg en sannhet med at renten styrer leieprisen direkte.
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 18:56 2727

de som kjøper leieboliger for utleie kan ikke påvirke leienivået mye, men dersom leienivået er tilstrekkelig lavt vil få fristes til å kjøpe leiebolig. Da blir tilbudet på sikt så mye lavere at det blir underskudd på leieboliger og prisoppgang pga det. Men viktigst tror jeg det er at det blir langt flere leietakere hvis det danner seg en oppfatning at boligprisene har toppet og at det lønner seg å vente med å kjøpe. Og man trenger bare å lese på HO for å skjønne at det er mange som spekulerer i at boligpriser skal falle for å kunne kjøpe billigere. Og jeg hadde gjort det samme om jeg var sikker på at prisene skulle falle 10 % på ett år.
Arkivert
livecnn
09.03.2017 kl 19:06 2735

Fantastisk NRK overskrift. (Tipper ikke alle her på forumet er enig i den)

"Spår gavepakke til dem
med høy gjeld"

To år til med rekordlave renter.

https://www.nrk.no/norge/to-ar-til-med-rekordlave-renter-1.13416817
Redigert 13.03.2017 kl 09:49 Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 19:16 2693

En dekkende overskrift. SSB spår negativ realrente etter skatt i fire år framover.
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/mot-litt-lysere-tider?tabell=299165
Arkivert
CommodoreA
09.03.2017 kl 22:41 2676

Det er jo en gavepakke til de med høy gjeld, for all del. Men hvor lenge man kan gi folk gratis penger før pengene faktisk blir mindre verdt, det er et annet spørsmål...
Arkivert
fattigstakkar
09.03.2017 kl 23:18 2647

Ja, det har jeg også lurt på lenge, men har slått meg til ro med disse mekanismene tydeligvis virker annerledes enn det som intuitivt virker logisk. Her sett videoen "the hidden secret of money" på Youtube, og man kan jo bli vettskremt av å se hvordan pengemengden i veden har økt med kvantitative lettelser i land etter land, noe som man skulle tro resulterte i hyperinflasjon. men så enkelt er det åpenbart ikke, og jeg har lest gode artikler om hvorfor det er logisk at det logiske ikke skjer også :)
Arkivert
asdf12345
09.03.2017 kl 23:34 2618

Stadig bare 24 solgt @ Ullern Hage. Én bolig, riktignok en av de dyre, på 1mnd. Salgstart 23, salgstart+1mnd 24.

Urovekkende?!?1111
Arkivert
CommodoreA
10.03.2017 kl 00:32 2598

fattigstakkar:
Sant - en av grunnene er vel at vi ikke har "hyperinflation" men en "hyper asset inflation". Målt mot forbruksvarer (KPI) har jo pengeverdien holdt seg godt, men målt mot eiendom, aksjer, kunst, sjeldne biler osv. osv. har pengene mistet sin verdi i et ganske høyt tempo. (Det store spørsmålet da er hva man kan predikere om framtida ut fra dette - det skulle jeg gjerne likt å vite. Men mekanismene er jo der.)
Arkivert
Marximat
10.03.2017 kl 09:20 2556

Uten boligprisbekymringen ville et rentekutt stått høyere på agendaen.

http://e24.no/makro-og-politikk/norges-bank/muligheten-for-rentekutt-holdes-vid-aapen/23945853
Arkivert
YOLOptimist
10.03.2017 kl 09:34 2568

asdf: Ta det med ro! Konsensus her inne er at boligen din vil være verdt 7-8 mill om bare få år. Det kommer til å ordne seg :)
Arkivert
Marximat
10.03.2017 kl 09:42 2523

Yolo: Jeg tror nok konsensus (blant hausserne) her inne er at osloboligen minus alternativkost for perioden (leie) minus inflasjon for perioden - om ti år vil være verdt minst like mye som nå pluss netto renteutgifter i perioden.
Arkivert
§§§§§
10.03.2017 kl 09:45 2553

Er en god sjanse for at vi får en rentenedsettelse ut på høsten en gang. En betydelig svekkelse av krona kan imidlertid forhindre et rente kutt noe en ikke skal se bort fra om oljeprisen legger seg ned på 40 tallet!
Arkivert
kator
10.03.2017 kl 09:45 2545

Det går tregt flere steder på nysalg. I Krydderhagen har det stått og stanget på 72 usolgte (av 143) i 4 blokker ganske lenge nå. Dette er et bra prosjekt på Løren - men prisene har blitt skrudd i været på dette siste trinnet. Generelt interessant hvis det er slik at dette trinnet blir stoppet på grunn av manglende salg. Er det bra for den langsiktige boligprisutviklingen ? Mer realistisk er at igangsetting blir forsinket.

Kanskje skal vi bare tilbake til en mer normal situasjon hvor ting tar lengre tid. ? Var med i loddtrekning med 7 ulike alternativer for kjøp på tidligere trinn her i Krydderhagen for 7-8 måneder siden ut å få tilslag. På noe lavere priser (og dårligere intern beliggenhet).

Tror selv på et vesentlig mer selektivt marked hvor de beste prosjektene - som prises riktig selger godt, men hvor ikke alt "renner ut". Og det er vel bra ?
Redigert 10.03.2017 kl 09:51 Arkivert
asdf12345
10.03.2017 kl 09:52 2524

Er fornøyd hvis jeg kunne gått i ~null over 5 år kontra å fortsette å leie tbh.

Uansett, er det ikke merkelig at nyboligprosjekt i Oslo er så tungsolgt?

Når det står oppstart ved 50% av total pris for prosjekt solgt, kan man vel ikke begynne med 30%~.

Kanskje jeg egentlig går og håper på at jeg kan komme meg ut av avtalen, lol.
Arkivert
fattigstakkar
10.03.2017 kl 10:11 2479

Fra linken til Marixmat:

"Tror boligfrykt hindrer rentekutt

Hov sier dagens inflasjonstall isolert sett vil trekke rentebanen ned.

– Men så har vi forhold som trekker opp, som noe sterkere vekst i norsk økonomi slik at vi holder på konklusjonen om at den rentebanen som legges frem neste uke er ganske lik den fra desember. Men det viktigste er nok boligmarkedet.
Norges Bank innført nemlig et nytt grep i desember hvor de i renteregnskapet sitt innført en egen stolpe for boligmarkedet.

– Det var mange faktorer som trakk rentebanen ned, men så ville man ikke ha en lavere rentebane. Det som trakk opp var bekymring for boligmarkedet, som er en tilleggsvurdering i renteregnskapet. Dette er en faktor som de kan justere størrelsen på, ut fra hva de ønsker på gjøre med rentebanen, sier økonomen.

Uten boligbekymringen hadde derimot et rentekutt vært høyere på agendaen.
– Under mer normale omstendigheter så ville den lave inflasjonen trukket i retning av betydelig økt sannsynlighet for rentekutt. Men vi tror altså ikke at det vil skje denne gangen, sier Hov."

Norges Bank frykter altså fortsatt kraftig boligprisvekst og holder derfor renta høyere enn de ellers ville gjort. Norges Bank liker stabile til svakt stigende priser. De er livredde for boligkrakk pga følgene det har for hele økonomien. Når banken egentlig allerede ønsker å senke renta pga norsk økonomi, vil de i hvert fall ikke holde igjen hvis vi skulle se tilløp til boligkrakk i 2017, slik mange på HO er overbevist om. En rentesenkning, og kanskje to, er faktisk det mest sannsynlige hvis boligprisene vender nedover, og det er den største garantien vi har for at det ikke blir noe boligkrakk på kort sikt.
Arkivert
asdf12345
10.03.2017 kl 10:22 2504

Det du sier er at i stedet for en korrigering i 2017, ønsker NB å bygge opp under en enda større krise i fremtiden (?).

Kan Jensens boliglånsforskrift også måtte vike ved sviktende utvikling i boligprisene?
Arkivert
YOLOptimist
10.03.2017 kl 10:29 2517

Kator: Har også fulgt med på det prosjektet. Som du sier har salget stoppet helt opp på de 4 siste byggene. Ikke rart når de økte prisene med 20% over natta omtrent sammenlignet med forrige trinn.

Da er det bare en ting å gjøre for å få fart på salget: Senke prisene :)
Arkivert
fattigstakkar
10.03.2017 kl 10:36 2498

Boliglånsforskriften er midlertidig. Hvis prisene flater ut er det ingen grunn til å beholde den. Det virker som dere tror at NBs og Finansdepartementets mål er at boligprisene skal falle kraftig. Det er deres verste mareritt. Og grunnen til at de vil bremse veksten er at de vil forhindre et krakk lenger framme.

NB og Findep hadde nok ønsket at boligprisene ikke steg så mye i utgangspunktet, men når de først har gjort det er det beste de kan håpe på at de ligger flatt eller stiger litt mindre enn lønnsveksten framover. Da blir økonomien litt mer stabil for hvert år som går. Så gjenstår det å se om de lykkes med det. Det som i hvert fall er helt sikkert er at de ikke vil bidra til å presse boligprisene ned dersom det ligger an til krakk. Da vil de gjøre alt som står i deres makt for at korreksjonen blir så moderat som mulig.

Tollefsen sa noe av det samme som begrunnelse for hvorfor eiendom var ideelt som investeringsobjekt. Som storinvestor nøt han godt av at myndighetene gjorde alt de kunne for å stoppe fallet når prisene gikk ned med tanke på landets økonomi og alle små boligeiere. Som bolighai var han en gratispassasjer som fikk hjelp av myndighetene til å redusere risiko.
Arkivert
Botafogo
10.03.2017 kl 10:38 2486

Tollefsen er vinneren av de nye boliglånsforskriftene han.
Arkivert
.777.
10.03.2017 kl 10:46 2481

Ikke for å helle bensin på bålet, men... :-)

Sommeren 2008 kostet en dollar 5 kroner, i dag koster den 8,5. En hybel i Oslo koster i dag ca 3 mill, og en 1965 Porsche 911 koster vel nærmere 2 millioner. Det viser jo at prismekanismene med tilbud og etterspørsel virker, samtidig mener jeg som tidligere nevnt at valuta har bidratt til en del av prisutviklingen i eiendomsmarkedet. Bare her på eiendomsforumet er det flere som egentlig hadde tenkt å kjøpe eiendom i utlandet men som endte opp med å kjøpe i Norge pga. den svake krona.

Jeg mener at usd/nok viser hvor feil oppfatning de fleste nordmenn har om eget lands økonomi, pengepolitikk, og ikke minst betydning i internasjonal sammenheng. Mye av skylden har media og politikerne som hele tiden har messet om at vi er verdens flinkeste og rikeste. For ikke å snakke om påstandene om at nordmenn egentlig er tjent med svakere krone, noe vi selvsagt var en gang før all verdiskapningen flagget ut av kostnads og skattehensyn, men som er annerledes nå når alt vi kjøper må importeres.

Den første vekkeren fikk jeg da jeg fant en slags internasjonal finn.no for ca 15 år siden, jeg fikk sjokk da jeg så prisene på leiligheter i hovedstedene i bla. tidligere sovjetstater. Den andre vekkeren fikk jeg for ca ti år siden da jeg ringte en amerikaner i forretningssammenheng og sa hvor jeg ringte fra, reaksjonen hans (som han forsøkte å skjule) fortalte meg mye om hvor ubetydelige vi egentlig er.

Konklusjonen er vel at ja, vi tjener penger på eiendom, men verdien på disse pengene i internasjonal sammenheng sier meg at jeg egentlig ikke har tjent noe som helst de siste årene. Jeg klarer ikke å finne den helt store gleden i å sitte med sparepenger i Norge. Som tidligere nevnt har jeg også noen "100 Trillion Dollar" sedler fra Zimbabwe.

For å være ærlig så blir jeg også mer og mer bearish når jeg ser hvordan argumentasjonen har utviklet seg på eiendomsforumet de siste årene, og i hvor stor grad nordmenn nå har blitt eiendomsbaroner, kombinert med mangelen på fornuftige investeringsobjekter på finn.no. Tidligere fantes de i det minste i næringsmarkedet, men nå virker det fullstendig støvsugd. Denne jakten på yield tror jeg ikke ender særlig bra til slutt.
Arkivert
fattigstakkar
10.03.2017 kl 10:54 2471

jakten på yield kan bli skummel, men det er vel ikke noe særnorsk? obligasjoner med ti års løpetid selges til negativ rente. da har man ikke store forventninger til avkastning. og at det er et sykdomstegn er jeg helt enig i.
Arkivert
.777.
10.03.2017 kl 12:49 2440

Nei da, jakten er global, men jeg tror dessverre at vi er ekstra utsatt ift. mange andre med tanke på hvordan den internasjonale kjøpekraften vår kan risikere å utvikle seg når dette stopper opp. Hvis vi ser hva som har skjedd i Venezuela, som har gått fra å være en rik oljenasjon med sosialistisk styresett, til dagens situasjon med hyperinflasjon, tomme butikkhyller, og elendighet, så har vi vel en fasit på worst case scenarioet. Det er mange flere likheter mellom styresettet der og det norske enn jeg er komfortabel med.
Arkivert
Arkivert Til toppen