Gull og gruve

Tjuagutt
16.07.2018 kl 09:20 7202

Tjuagutt
04.03.2016 kl 22:57
8699
Oppdatert.. Del 1:

Utslippstillatelsen finner man her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa--tillatelse-pdf-l239074.pdf


Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:


Nasjonal laksefjord:
Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden (Nausta) som er. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/

Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.

https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3

Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".

http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C


Om laks:
Laks/Postsmolt (12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Forsøk utført i Penobscot Bay, Maine, viser at i dagslys så oppholder/vandrer 95% av Postsmolts seg i dybde på 5m. (noen få ned til 37m.) Om natten ble 99% av Postsmolts observert i øvre 5m lag og med maksimumsdybde 9m. Dette fordi laksen søker lys og varmt vann. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916

Mer om laks kan leses her: http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no

og her:

https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no

Tjuagutt
04.03.2016 kl 22:58
8664
Del 2:

Om blålange i Førdefjorden:
Havforskningsinstituttet utførte i 2008 fiske i Førdefjorden på oppdrag fra Nordic Mining. Dette er siste kjente rapport HI har på utført tokt i Førdefjorden.
Konklusjonen den gang var:
Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.

https://www.imr.no/filarkiv/2009/06/2008-9_HI-rapp_PDF_til_web.pdf/nb-no


Londonkonvensjonen og sjødeponi:
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.

http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf

Om deponiet:
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.

https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90

Om massen:
Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.

http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf

Om tilsettningsstoffene:
Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.

http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

Påvirkning av bunnlivet i deponiområdet:
I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.

http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

Om avgangsmassen:
Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som det påstås.

Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag: https://vimeo.com/108095785

Om sivil ulydighet:
Første forutsetning for sivil ulydighet er at man må ha klare dokumenterbare argumenter som rettferdiggjør dette. Det vil være en større fare for demokratiet om alle og enhver skal kunne utføre sivil ulydighet hver gang de er uenig i en avgjørelse.

Her kan man lese hva utfallet ble i en lignende sak med domsavgjørelse i høyesterett:

http://www.okokrim.no/.../miljodemonstranter_hoyesterett

"Dersom de tiltalte skulle fått medhold, ville det åpnet for muligheten av privat rettshåndhevelse. Det ville ført til at aksjonistene kunne ha fortsatt ulydighetsaksjonene uten politiets inngripen. [...] Begrensningen er nødvendig av effektivitetshensyn og samfunnets behov for ro og orden."

Rapportér innlegg

Vennligst skriv inn kommentar på hva du mener er upassende og trykk send. Dersom kommentar ikke er nødvendig, vennligst trykk send direkte.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.