Gull og gruve

Tjuagutt
03.12.2018 kl 12:43 1513


Ikke vær redd, IDA LIE-NIELSEN, du kan fremdeles sitte på kaien med føttene i vannet. Vinden vil fremdeles blåse deg i håret, og du vil fortsatt kjenne lukten av fjell, vann og natur. Et stykke ut på fjorden vil du høre duren av en båt. Din morfar og bror er fremdeles ute og fisker, og du vil fremdeles kunne glede deg til fersk laks til middag. Dette fordi det du skriver heldigvis ikke stemmer med virkeligheten.

Du tilfører ikke dessverre ikke debatten noe nytt ved å gjenta tidligere feilaktige påstander, som er tilbakevist som usant. Det er ikke slik at bare uriktige påstander gjentas ofte nok, så blir det sant. Fake news er fake news uansett.
For din del, så håper jeg du bare er uopplyst angående fakta om det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Da kan det kanskje være greit at du får noen fakta , som f.eks. at deponeringsbehovet nå er redusert med 70% i forhold til de 250 millioner tonn du oppgir over.

Så her er hva vi vet om sjødeponi i Førdefjorden:

Nasjonal laksefjord:
Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden (Nausta) som er. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/

Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.

https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3

Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden "den rene laksefjorden".

http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C


Om påvirkning av laksen:
Laks/Postsmolt (12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Forsøk utført i Penobscot Bay, Maine, viser at i dagslys så oppholder/vandrer 95% av Postsmolts seg i dybde på 5m. (noen få ned til 37m.) Om natten ble 99% av Postsmolts observert i øvre 5m lag og med maksimumsdybde 9m. Dette fordi laksen søker lys og varmt vann. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 200m meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916

Mer om laks kan leses her: http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no

og her:

https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no

Om blålange i Førdefjorden:
Havforskningsinstituttet utførte i 2008 fiske i Førdefjorden på oppdrag fra Nordic Mining. Dette er siste kjente rapport HI har på utført tokt i Førdefjorden.
Konklusjonen den gang var:
Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.

https://www.imr.no/filarkiv/2009/06/2008-9_HI-rapp_PDF_til_web.pdf/nb-no


Londonkonvensjonen og sjødeponi:
Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.

http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf

Om deponiet:
Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, CA. 250m. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,35 km2 med en maksimal høyde på ca. 270 meters vanndyp.
Redigert 03.12.2018 kl 12:58

Rapportér innlegg

Vennligst skriv inn kommentar på hva du mener er upassende og trykk send. Dersom kommentar ikke er nødvendig, vennligst trykk send direkte.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.