Som den observante leser fikk med seg så var det en type beskatning jeg ikke argumenterte mot ovenfor, nemlig skatt på forbruk.

Skatt på inntekt = brudd på De ti bud, brudd på menneskerettighetene, OG idioti som selvsagt vil skape mer og mer «svart» arbeid jo høyere beskatningen blir. OG fullstendig sinnsykt å kombinere med velferdsgoder.

Skatt på eiendom = brudd på De ti bud, OG brudd på menneskerettighetene.

Vi står altså igjen med skatt på forbruk som det eneste rettferdige og fornuftige, forutsatt at vi ønsker å opprettholde en halv-totalitær statsmakt som innkrever og omfordeler på våre vegne.

Med tanke på at Norges mest anerkjente humanitære organisasjon bruker 90% av innsamlede midler på administrasjon er det en MEGET dyr og fordyrende løsning for oss å benytte statsmakten som omfordeler.

Systemet tiltrekker seg parasitter i alle ledd. Hvor mange fulltidsansatte er det egentlig i Norge som jobber med noe verdiskapende, uten å motta en eller annen form for statlig støtte? Ja det er ikke enkelt å finne svar på selv med alle de ansatte staten har i SSB. Tallene skjules for oss, bevisst.

Omfordelingsbordet har to sider. Systemet fører naturlig nok til at yte-siden gradvis tømmes mens nyte-siden gradvis fylles.

Venezuela ll